2008

194px-UEFA_EURO_2008_New_Logo.svg

EURO 2008
7. – 29. juni 2008
Vertsnasjoner: Østerrike og Sveits

Finale
Spania – Tyskland 1–0

Toppscorer (4 mål)
David Villa (Spania)

Tallenes tale
16 medvirkende lag. 77 mål på 31 kamper. Totalt 1,140.902 tilskuere, på åtte stadioner i åtte byer i to land:
Østerrike: Wien, Klagenfurt, Salzburg og Innsbruck
Sveits: Basel, Bern, Genève og Zürich

EURO 2008
For andre gang ble et EM-sluttspill delt mellom to vertsnasjoner, Østerrike og Sveits. Sveits hadde deltatt i sluttspillet to ganger tidligere, i 1996 og 2004, mens Østerrike var med for første gang. Det 13. sluttspillet skulle også – som sluttspillet i 2004 – bli et mesterskap med en del overraskende resultater, der gamle storheter falt og mindre fotball-nasjoner fikk vise seg frem. Men det ble også en turnering som varslet at en sovende gigant i europeisk fotball endelig hadde våket, og skulle komme til å dominere nasjonale turneringer for både landslag og klubblag i tiåret som fulgte.

euro2008

Kvalifiseringen hadde forløpt uten de store kontroverser. Østerrike og Sveits var automatisk kvalifisert. England ble den eneste seedete nasjonen som ikke klarte å kvalifisere seg, mens Russland ble den eneste ikke-seedete nasjonen som klarte det.

Turneringens 16 lag ble fordelt på fire grupper, slik:

Gruppe 1
Vertsnasjon Portugal, Tyrkia, Tsjekkia og vertsnasjonen Sveits

Gruppe 2
Kroatia, Tyskland, Polen og vertsnasjonen Østerrike

Gruppe 3
Nederland, Italia, Romania og Frankrike

Gruppe 4
Spania, Russland, Sverige og regjerende mestere Hellas

Av nasjonene var Polen med i et EM-sluttspill for første gang, sammen med Østerrike.

En viktig regel-endring til dette sluttspillet Silver Goal-ordningen avviklet; alle kamper gikk nå til straffespark-konkurranse etter uavgjort resultat i ekstraomgangene. Også i utslagsrunden var det gjort viktige endringer. Lagene fra gruppe 1 og 2 ble adskilt fra lagene i gruppe 3 og 4 i utslagsrunden. Dette for å gjøre det umulig at to lag fra samme gruppe skulle kunne møtes i finalen. I denne turneringen ble også alle kampene etter gruppespillet samlet på bare to stadioner, i sveitsiske Basel og østeriske Wien, noe som samlet publikum og førte til mindre reising for lagene.

Denne gang spilte også nasjonene om et helt nytt trofé. Det het fremdeles Henri Delaunay-trofeet og var en nesten nøyaktig kopi av det gamle trofeet. Men noen hadde visst ment at original-trofeet var for lite og man laget et nytt og større, der seirende nasjons navn nå blir inngravert på selve trofeet.

Switzerland+v+Turkey+Group+Euro2008+jNb6LbQGonhl

Tradisjonen tro spilte vertsnasjonen i turneringens første kamp, og siden det her var to falt valget på Sveits. Det ble ikke den oppturen hjemmepublikummet ville ha, for sveitserne tapte 1–0 i Basel for et nesten like tannløst Tsjekkia. Sveits hadde klart seg gjennom gruppespillet i VM to år tidligere uten å slippe inn mål, bare for å ryke ut på straffespark-konkurranse i mellomrunden. Siden den gang hadde de labre resultater, og hadde nok ikke klart å kvalifisere seg til EM dersom de måtte. Nå var de sugne på å vise hva de var gode for. Men da kaptein Alexander Frei måtte ut med skade – han stod for de store sjansene i første omgang – like før pause, raknet angrepsspillet til sveitserne. Tsjekkia skapte ikke stort de heller, men fikk mål på et dårlig klarert hjørnespark etter 70 minutter. Sveitserne presset, men tsjekkerne hadde få problemer med å kontrollere kampen og innkassere tre poeng.

I den andre kampen var det knyttet større spenning til Portugal, særlig ettersom Cristiano Ronaldo hadde hatt en svært god – og målrik – sesong for Manchester United i foregående sesong. Tyrkerne var forberedt, men Portugal hadde også andre spillere som kunne prestere. Ikke uventet vant de 2–0, i en kamp der de aldri lot tyrkerne komme til de store sjansene. Mer uventet var det at dette skulle bli en skikkelig wake-up-call for Tyrkia, som i neste kamp slo vertsnasjonen 2 – 1 i en kamp som ble avviklet i et øsende regnvær. Store vanndammer satte en stopper for alt finspill, og kampen ble et gjørmebad. Sveits tok ledelsen, men Tyrkia utliknet tidlig i andre omgang og tok så føringen på kampen. På overtid fikk de nok et mål, og skuffede sveitsere måtte innse at mulighetene for avansement var vasket bort.

I siste runde fikk de dog en liten oppreisning. Portugal var allerede videre, og sparte flere av sine viktigste spillere. De stilte med hele åtte nye spillere, som alle var ivrige etter å vise seg frem med tanke på kommende kamper. Sveitserne var mest opptatt av å vise seg frem, og det hele ble en overraskende underholdende kamp, der to lag uten noe å spille for kunne slippe seg løs. Portugiserne kontrollerte mye av spillet, men sveitserne kom til flere store sjanser og etter 71 minutter fikk de uttelling. En straffe 12 minutter før full tid fastsatte resultatet, og Sveits kunne i det minste skryte av å ha slått vinner av Gruppe 1.

Mer spenning knyttet det seg til den andre kampen, der hvert lag ville gå videre med en seier, og der uavgjort ville sende Tsjekkia videre på bedre målforskjell. Tsjekkerne begynte sterkest, og ledet 2–0 da det var spilt en time. Tyrkerne hadde flere ute med skader og presset på for en redusering, som kom bare minutter etter Tsjekkias andre mål. Og da det nærmet seg full tid, fikk de ett mål til, etter en gedigen tabbe av målvakt Petr Cech – på de tiden rangert som verdens beste målvakt. Det gikk mot overtid. Tyrkia fikk målvakten utvist. Da tyrkerne satte inn et siste angrep bare sekunder før dommeren skulle blåse, sendte de avgårde en suser, et herlig skrudd skudd som gikk over Cech, traff tverrliggeren og gikk inn. Nok en gang hadde Tyrkia snudd en kamp i siste sekund og tatt med seg tre poeng. Og ganske overraskende var de med det gått videre til utslagsrundene, sammen med Portugal.

Lukas+Podolski+Croatia+v+Germany+Group+B+Euro2008+IUS3e5zaIVzl

I gruppe 2 tippet de fleste ikke uten grunn Tyskland som gruppevinnere, med Kroatia som en følgesvenn til kvartfinalene. Og Tyskland vant sin første kamp over Polen med 2–0, mens Kroatia slo vertsnasjonen Østerrike med 1–0. Østerrikerne var heller ikke særlige optimistiske etter en laber oppkjøring til mesterskapet, men det var likevel sårt å tape åpningskampen på egen jord. Kroatia hadde dominert første omgang, og holdt solid stand mot Østerrikes angrepsrekker i andre omgang. Tyskerne på sin side, hadde få problemer med å vinne over et tannløst Polen.

Men i neste runde åpnet det seg da Kroatia slo Tyskland 2–1, og Østerrike og Polen spilte uavgjort, 1–1. Dermed var det plutselig Kroatia som ledet an gruppen. De hadde en kamp igjen mot Polen som de kunne risikere å tape og likevel gå videre, mens vinneren av Tyskland–Østerrike ville ta andreplassen. I kampen mot Tyskland kledde Kroatia av tyskerne, som hadde store problemer med kjappe og teknisk dyktige angrepsspillere. Resultatet var svært fortjent og plutselig var Kroatene en av favorittene i kvartfinale-runden. I den andre kampen hadde Østerrike fortjent seieren, men var for svake i avslutningene. Polen tok ledelsen, Østerrike utliknet på straffe, og resultatet stod seg i en kamp som var preget av mye knuffing og et par grove dommerfeil.

Kroatia var videre og bare resultatene i siste kamp ville alene avgjøre hvilken nasjon som fulgte dem til kvartfinalene – det kunne bli hvilket som helst av de tre andre i gruppen. Nok en tannløs forestilling fra Polen var nok til å sende dem videre med en 1–0 seier, som gruppevinner med tre av tre seiere. I forkant av kampen mellom Østerrike og Tyskland ble det brukt store – og til dels ufine – ord fra begge sider av grensen, men på banen gikk et tafatt angrepsspill fra østerrikernes side ikke overraskende dem imot. Tyskerne fikk mål på et frispark, og østerrikerne klarte ikke svare. At begge lag var tente viste seg da begge nasjoners trenere ble vist opp på tribunen etter en krangel med dommeren over det de begge gjentatte ganger høylytt hevdet var ufint spill av motstander-laget.

Østerrikerne kunne bare fortvilte. EURO 2008 ble det første mesterskapet der ikke vertsnasjonen(e) gikk videre fra gruppespillet; en lite festlig mesterskaps-rekord å skulle underholde med for vertsnasjonen(e).

716362_w2

I dette mesterskapet var det gruppe 3 som ble ”dødens gruppe” – med Italia som favoritter – som verdensmester fra VM-mesterskapet to år tidligere – med Nederland og Frankrike som runners up, og Romania som outsider.

Gruppens første kamp var en gjespende kjedelig affære mellom Frankrike og Romania, der Frankrikes totale mangel på angrepskraft møtte veggen mot et Romania som lå med 10 menn i forsvar. Kampen endte ikke overraskende, med et målløst resultat.

Den neste kampen ga derimot publikum all den underholdning de kunne ønske seg. Italia var mesterskapsfavoritter, men det var Nederland som scoret først, på det som var en åpenbar offside. Protester hjalp ikke, og da italienerne gikk i angrep benyttet nederlenderne en misbrukt sjanse, kontret og gikk opp til 2–0. Etter pausen fortsatte det italienske presset, men de kom ingen vei mot et bastant nederlandsk forsvar. Istedenfor ble det et tredje mål til de oransje ti minutter før full tid – og med det Italias største mesterskapstap på over 30 år.

Gruppen falt enda mer på plass i neste runde, der Italia dominerte mot Romania, sløste med sjanser, brant en straffe og burde kanskje fortjent mer enn uavgjort 1–1. I den andre kampen stod Nederland for en av turneringens store bragder da de knuste Frankrike hele 4–1. Frankrike begynte best, med et par store sjanser, men så snudde det og Nederland festet grepet. To mål i første, før en redusering tidlig i andre omgang ga Frankrike et glimt av håp. Det skulle ikke vare, for Nederland scoret to mål til og sikret seg avanse til kvartfinalene allerede i andre runde.

Gruppens siste runde kunne gi både Italia og Romania avansement med seier. Dersom Romania vant over Nederland, ville både Frankrike og Italia ryke. Det er lov til å håpe. Men slik skulle det ikke gå. Selv med hele ni spillere i hvile vant Nederland en enkel og komfortabel seier over Romania med 2–0. Den andre kampen var en reprise av VM-finalen fra to år tidligere; da vant Italia. Kunne Frankrike revansjere seg og ta de nødvendige tre poengene? Nei. En klønete felling ga Italia straffe etter 25 minutter gikk i nettet, og et tafatt Frankrike klarte aldri true Italienerne som kontrollerte resten av kampen. Italienerne kunne koste på seg å sløse med sjansene, men fikk et mål til og sendte Frankrike hjem i skam med 2–0.

Den første av de store mesterskapsfavorittene var slått ut, med ett – 1 – poeng og bare ett – 1 – scoret mål på sine tre kamper. Det var med ett veldig lenge siden EM-seieren i 2000 – og enda lengre siden den totale triumfen i 1984.

I Gruppe 4 forventet ingen at Hellas skulle mestre noen repetisjon av suksessen fra det forrige EM, selv om de hadde vunnet sin kvalifiseringsgruppe på en overbevisende måte. Det var ellers jevne forventinger mellom de tre andre lagene – Spania, Russland og Sverige. Alle hadde gode resultater, men det var lenge siden noen av dem hadde nådd helt opp.

Russland var godt organisert og spilte disiplinert, men ble fullstendig kjørt i senk av Spania i gruppens første runde. Ballbesittelse, kjappe pasninger og en lynrask Torres på topp gjorde at det stod hele 4–1 til slutt, i en kamp som ga gjenlyd i Europas aviser: Hadde endelig Spania truffet formen? I den andre kampen vant Sverige enkelt 2–0 over Hellas, og det var åpenbart at formlaget fra fire år tidligere var ute av form.

I neste runde bekreftet Spania mesterskapstaktene, med en 2–1-seier over Sverige. Sverige satset på å markere ut Spanias nøkkelspillere og klarte det en stund. Men spanjolene ble for sterke og da Ibrahimovich måtte forlate banen med en skade, hadde de brukt opp angrepsvåpenet. Det stod da 1–1 og Sverige spilte for uavgjort, men spanjolenes David Villa scoret på overtid. Spania var videre. Da så Russland også slo Hellas, stod det likt mellom dem og Sverige, før den siste runden.

Hellas forsøkte å rette på inntrykket i den siste kampen mot Spania, men selv et Spania på halv motorkraft var for mye og de tapte 2–1. Hellas – regjerende EM-mestere – ble stående med mesterskapets dårligste resultat: Tre tap, null poeng og -4 i målforskjell. Det var med ett langt tilbake til 2004.

Både Sverige og Russland spilte for en plass i kvartfinalene, og Russlands trener Gus Hiddink hadde tidligere ført Sør-Korea til semifinalene i VM i 2002 og Australia til mellomrunden i VM i 2006, skulle igjen klare det. Russland hadde få problemer med å slå Sverige 2–0, og det var bare slurvete avslutninger som ikke gjorde resultatet til en større forlegenhet for svenskene. Russerne var ikke ukjent med sluttspill i EM-sammenheng og slo mer enn gjerne følge med Spania til utslagsrunden.

Til kvartfinalene kom Kroatia, Spania og Nederland alle med full pott fra gruppespillet. Skuffelsen i Sveits og Østerrike var stor over at ingen av nasjonene hadde gått videre. Ingen hadde egentlig forventet det, men man får alltid en boost av å spille på hjemmebane. Det er faktisk første gang i mesterskapets historie at en vertsnasjon ikke kommer videre fra gruppespillet.

Med den nye ordningen om skjerming av gruppene etter innledende spill, ble kvartfinalene trukket slik:

Portugal – Tyskland
Kroatia – Tyrkia
Nederland – Russland
Spania – Italia

Mange hevdet Portugal og Tyskland hadde vært heldige med trekningen, ettersom det nye formatet med å skille av gruppene betød at de ikke kunne møte verken Italia, Frankrike, Nederland eller Spania før i en eventuell finale. Men det betød samtidig at sjansen var stor for at de måtte møte hverandre – og det gjorde de i kvartfinalene. Tysklands litt ustadige innsats i gruppespillet gjorde at mange satte pengene på et teknisk finslepent Portugal. De hadde – tross tapet for Sveits i en uviktig tredjekamp – få problemer med å ta gruppeseieren, mens Tyskland jo hadde måtte slite mer for avansementet i sin gruppe. Det var dertil klart at Ronaldo hadde en stor turnering. Tyskland på sin side, gjorde et par taktiske grep som viste seg å være av stor betydning. Å stagge Portugal på midtbanen, ved å trekke ned en angrepsspiller viste seg å være det som skulle til for å forhindre teknisk sterke portugisere å avansere.

I en svært velspilt og underholdende kamp, som ga hele fem mål, var det til slutt Tyskland som trakk det lengste strået. De tok ledelsen etter 20 minutter, gikk opp til 2–0 et par minutter senere, og Portugal kjempet seg til en redusering like før pause. I andre omgang fortsatte Tyskland å dominere og gikk opp til 3–1. Portugal klarte ikke knekke den tyske midtbanen og selv om de scoret like før full tid var det for sent. Tyskland sendte hjem en av mesterskaps-favorittene, i en kamp der de var mer taktisk enn spillemessig overlegne.

Tyrkia hadde vært overraskelseslaget så langt i EURO 2008. Med sin rekke med seiere etter mål i slutt-minuttene var de likevel ikke utpregede favoritter, mens Kroatia hadde imponert med å vinne sine tre gruppekamper med overbevisende angrepsspill. Og historien skulle repetere seg, viste det seg. Kampen ble en langtekkelig affære, som endte målløs ved full tid. I ekstra-omgangene fortsatte Kroatia å kontrollere mens Tyrkia ikke virket å ha noe ønske om noe som helst. I siste spilleminutt av ekstra-omgangene fikk så Kroatia mål etter en heading og resultatet virket tross alt, å være ganske rettferdig. Men tyrkerne satte inn et siste angrep, og på overtid i andre ekstra-omgang klarte de på frispark å skaffe seg en utlikning. Det betød straffespark-konkurranse. Kroatenes kroppsspråk var avslørende og da de brant den første straffen, var seieren mer eller mindre gitt til Tyrkia, som vant 3–1 på straffer.

I den tredje kvartfinale-kampen skulle en nederlender stå for hjemsendelsen av Nederland. Guus Hiddink ledet Russland, et ung lag som ikke kom for å la seg spille av banen av nederlenderne. Nederland hadde etter sin sterke innsats i gruppespillet, stor tro på sin mulighet til å nå semifinalen uten problemer. De skulle få sterkere motstand enn de satte pris på. Første omgang var et konstant russisk angrep. Mål fikk de tidlig i den andre omgangen, og for første gang i turneringen lå Nederland under. Nederland forsøkte seg på kontringer, men med lite hell før like før full tid. Litt mot spillets gang utliknet de, og kampen gikk til ekstraomganger. Noen lag hadde kanskje latt en slik sen utlikning gå ut over spillet, men Russland fortsatte å dominere også i ekstra-omgangene mens Nederland mer og mer slapp opp for krefter der de løp etter ballen. I andre ekstra-omgang kom avgjørelsen. To mål av Russland drepte Nederlands semifinale-håp.

I den siste kvartfinalen var det et spent Spania som skulle ut mot Italia. Spania hadde ikke vunnet over naboen i øst i en internasjonal turnering på hele 88 år! Det ble en kamp med høye skuldre og anspent spill fra begge lang. Spania var hakket bedre, men rutinerte italienske forsvarsspillere hadde få problemer med å demme opp. Kampen gikk til ekstra-omganger og endte til slutt 0–0. I straffespark-konkurransen viste forskjellene seg bedre, og Spania vant 4–2 når målvakt Casillas reddet to av Italias fire straffer. En stor barriere i internasjonal fotball var endelig brutt ned for spanjolene, som feiret en fortjent seier som om det var mesterskaps-trofeet de hadde vunnet. I en oppsummering verdig Bjørge Lillelien, oppsummerte journalisten Tomas Roncero i avisen AS bedriften slik:

Ta den, historiske mindreverdighetskompleks! Ta den, spansk offermentalitet! Ta den, Buffon og Cassano! Ta den, 22 juni forbannelse! Ta den, 88-år forbannelse overfor enestående italienere! Ta den, alle pessimister! Ta den, alle tvilere! Ta den, Tassotti! Ta den, Pagliuca! Og lenge leve kong Juan Carlos av Spania!

Tyrkias suksess møtte sitt endelikt i semifinalen mot Tyskland. Tyrkerne hadde mange spillere i den tyske serien, så lagene kjente hverandre godt. Å si at deres deltagelse i semifinalene var fullt fortjent var kanskje en overdrivelse, men serien med seiere på overtid vitnet også om et lag som aldri ga opp. Tyskland på sin side, delte den samme innstillingen – en kamp er ikke over før dommeren blåser den av. Tyrkerne hadde hele ni mann uten med skader og på grunn av suspensjon, men gikk rett i angrep og midtveis i første omgang gikk de opp til 1–0. Tyrkerne lå høyt med laget, og bare fire minutter senere kontret tyskerne og fikk en utlikning. Utover i andre omgang spilte Tyskland seg til mer og mer kontroll over midtbanen, og kunne angripe med mer tyngde. Etter en times spill scoret de. Det målet fikk bare de på stadion se, fordi en TV-mast ble ødelagt av uvær i Østerrike (selv om kampen ble spilt i Sveits), slik at sendingen gikk i svart for hele Europa. Mens fortvilte TV-seere slo i apparatene, kjempet tyrkerne på og da de utliknet etter 86 minutter trodde mange at de kunne klare det igjen – men denne gangen var det Tyskland som scoret like før full tid. Dermed var de klare for sin sjette mesterskaps-finale.

I den andre semifinalen skulle Spania ut mot Russland. Dette ble mer eller mindre en reprise av den første kampen i gruppe 4. Forventningene til Russland var høye etter en glitrende seier mot Nederland i kvartfinalene, men mot Spania virket de tafatte. Spanjolene derimot, var aggressive og dominerte kampen. Selv da David Villa – toppscorer så langt – måtte ut med skade, beholdt de kontrollen. Russland forsøkte å svare en periode og kom opp på banen, men det endte bare med et spansk kontringsmål. Russerne trakk seg bakover igjen, spanjolene presset på og resultatet ble til slutt 3–0. Spania var i sin første internasjonale finale siden EM i 1984.

Finalen mellom Tyskland og Spania gikk av stabelen på Ernst-Happel stadion i Wien foran 51,428 mennesker. Rent spillemessige var det en kamp mellom et disiplinert og kontrollerende lag, og et lag som kunne dominere med ballen og var lynkjappe i angrep. Spania var – i motsetning til Tyskland – slettes ikke bortskjemte med resultater i internasjonale mesterskap. Det var visstnok tidligere et spansk ordspråk som lød noe som dette: ”Vi bare kommer hit for å drikke og bryr oss ikke om resultatet.” Dét hører du ikke noen spanjol si lengere.

Selv om Tyskland hadde ballen mest, var det Spania som kontrollerte mye av kampen. Tyskerne begynte også best, med et par store muligheter, men når det roet seg etter den første angrepsbølgen i omgangen ble Spania mer og mer dominerende. Midtveis i første omgang kom kampens første og eneste mål: En pasning fra Spanias midtbane-general Xavi gikk bak det tyske forsvaret, der Torres utmanøvrerte sin markering og kippet ballen over en utrusende tysk målvakt og i mål. Etter dette klarte aldri Tyskland å skape noen store muligheter mens Spanias Torres var en konstant trussel for det Tyske forsvaret.

Spania klarte dermed å ta sitt andre trofé i en internasjonal turnering – og sin første etter at de på hjemmebane vant det som da het European Nations Cup i 1958. Og de hadde dermed klart det samme som Frankrike før dem hadde klart i 1984 – å bli mestere uten å tape poeng på veien. Samt at de fikk mesterskapets toppscorer, med David Villa (4 mål) og Xavi ble kåret til mesterskapets beste spiller. Dette var et av tidenes beste EM-mesterskap og ikke minst: Mesterskapet der alt snudde for Spansk fotball internasjonalt.

Les alt om EURO 2008 på UEFAs hjemmeside her
Les alt om EURO 2008 på Wikipedia her

 

Mesterskapets profil
Xavier Hernández Creus – bedre kjent som Xavi – får æren av å representere Spanias landslag som mesterskapets profil. Mange kunne vært valgt, men Xavi har siden debuten på Barcelona i 1998 spilt seg til en av den mest sentrale midtbanespillere i Europa de siste 15 år – og var en av de desiderte drivkraftene bak det oppsvinget det spanske landslaget hadde fra og med EM-mesterskapet i 2008. Xavi er den nest mest suksessfulle spanske spiller, målt i sine 28 trofeer, bare slått av Andrés Iniesta. Mange holder han dog for å være Spanias største spiller gjennom tidene. Han har dertil fått en lang rekke utmerkelser, blant annet ble han kåret til Årets Playmaker fire år på rad (2008, 2009, 2010, og 2011), er valgt ut til UEFAs Årets lag fem år på rad (2008, 2009, 2010, 2011, og 2012), og har blitt valgt til FIFAs Verdens lag hele seks ganger (2008, 2009, 2010, 2011, 2012, og 2013). Han står med 133 landskamper for Spania.

Han er en ganske rolig og arbeidskjær person, som med sin rolle som sentral midtbanespiller var en nøkkelspiller i Barcelonas tiki-taka-pasningsspill. Denne spillestilen skulle dominere i Europa og gjøre Spania til stormakt i internasjonal fotball. Xavi – født i 1980 – spiller i dag i den Qatar-klubben Al Sadd SC. Han begynte på ungdomsakademiet til Barcelona som 11-åring, og debuterte for A-laget i 1998. Han forble tro til klubben helt til han ”pensjonerte” seg i Qatar, med 700 kamper for katalanernes landslag, der han scoret 82 mål og hadde hele 180 assists for sine medspillere.

Han var også sterkt et fremtredende medlem av generasjonen som endelig skulle heve spanjolene til toppen igjen, i internasjonale landslags-turneringer, og som slo igjennom rundt årtusen-skiftet. Spania vant med ham U-20 Verdensmesterskapet i 1999 og tok OL-sølv i 2000. Etter EM-triumfen i 2008 ble laget også historisk da de så vant VM i 2010 og deretter ble det første laget til å beholde EM-pokalen med en ny finale-seier i 2012. Han trakk seg fra landslaget etter VM i 2014.

 

SLUTTSPILL-RESULTATER

GRUPPESPILLET

Gruppe 1
Portugal 6 / 2-0-1 / 5-3
Tyrkia 6 / 2-0-1 / 5-5
Tsjekkia 3 / 1-0-2 / 4-6
Sveits 3 / 1-0-2 / 3-3

Gruppe 2
Kroatia 9 / 3-0-0 / 4-1
Tyskland 6 / 2-0-1 / 4-2
Østerrike 1 / 0-1-2 / 1-3
Polen 1 / 0-1-2 / 1-4

Gruppe 3
Nederland 9 / 3-0-0 / 9-1
Italia 4 / 1-1-1 / 3-4
Romania 2 / 0-2-1 / 1-3
Frankrike 1 / 0-1-2 / 1-6

Gruppe 4
Spania 9 / 3-0-0 / 8-3
Russland 6 / 2-0-1 / 4-4
Sverige 3 / 1-0-2 / 3-4
Hellas 0 / 0-0-3 / 1-5

KVARTFINALER
Portugal – Tyskland 2–3
Kroatia – Tyrkia 2 – 4 (1–1 eeo, 1 – 3 etter straffespark-konkurranse)
Nederland – Russland 1–3 (eeo.)
Spania – Italia 4 – 2 (0–0 eeo., 4 – 2 etter straffespark-konkurranse)

SEMIFINALER
Tyskland – Tyrkia 3–2
Russland – Spania 0–3

FINALE: Tyskland – Spania 0–1
Mål: Fernando Torres (33)
Ernst-Happel-Stadion, Wien. 51,428 tilskuere. Dommer: Roberto Rosetti (Italia)

Tekster © Pontano forlag

Reklamer