2004

200px-UEFA_Euro_2004_logo.svg

UEFA Euro 2004
12. juni – 4. juli 2004
Vertsnasjon: Portugal

Finale
Portugal – Hellas 0–1

Toppscorer (5 mål)
Milan Baroš (Tsjekkia)

Tallenes tale
16 medvirkende lag. 77 mål på 31 kamper. Totalt 1,156.473 tilskuere, på ti stadioner i åtte byer: Lisboa, Porto, Aveiro, Braga, Coimbra, Faro-Loulé, Guimarães og Leiria.

EURO 2004
Det 12. europeiske mesterskapet i fotball skulle bli fullt av overraskende resultater. Det ble avholdt i Portugal, som var vertskap for første gang. De hadde fire år tidligere gjort det svært bra, og røk ut i semifinalen i en kamp som blir husket mer fordi laget angrep dommeren etter en tvilsom straffeavblåsning og mindre for deres finslepne tekniske spill. Nå var de på jakt etter triumf på hjemmebane, men statistikken var mot dem – på de foregående elleve mesterskapene hadde bare tre vertsnasjoner kommet til finalen på eget gress: Spania (1964), Italia (1968) og Frankrike (1984).

I dette mesterskapet skulle Portugal skape historie ved at de spilte både åpningskampen og finalen mot samme lag. Det hadde ikke skjedd tidligere, og betød at motstander Hellas også ble historiske. Hellas hadde – i motsetning til Portugal – uhyre lite å vise til i internasjonal fotball. De hadde kvalifisert seg til sluttspillet bare en gang tidligere, i 1980, da de røk ut med en uavgjort og to tap. Faktisk hadde de aldri før vunnet en kamp i et sluttspill, verken i EM eller VM. I 2004 skulle de sjokkere en helt fotballverden, og stå for en av de største sensasjonene i et internasjonalt fotball-mesterskap.

Turneringen bestod at 16 lag, fordelt på fire grupper:

Gruppe 1
Vertsnasjon Portugal, Hellas, Spania og Russland

Gruppe 2
Regjerende mester Frankrike, England, Kroatia og Sveits

Gruppe 3
Sverige, Danmark, Italia og Bulgaria

Gruppe 4
Tsjekkia, Nederland, Tyskland og Latvia

Av deltagende nasjoner var det bare Latvia som var med for første gang. Kampene ble spilt i Lisboa, Porto, Aveiro, Braga, Coimbra, Faro-Loulé, Guimarães og Leiria.

Den eneste viktige regelendringen i dette mesterskapet var at ordningen med Golden goal var avviklet, etter en del press, og erstattet med Silver goal. Det betød at om en kamp gikk til ekstraomganger, ville ekstraomgangen bli spilt ferdig dersom et lag scoret. Laget som ledet etter hver ekstraomgang, var kampens vinner.
euro_2004_logo

Mesterskapets åpningskamp gikk som nevnt mellom vertsnasjonen og Hellas – en ubetydelighet i EM-sluttspillets historie. Men i kvalifiseringsrundene hadde de vunnet sin gruppe, mye takket være et disiplinert forsvarsspill og effektive kontringer, drillet inn av deres tyske trener, Otto Rehhagel. De hadde sågar på veien tvunget en annen nasjon i sluttspill-gruppen til play-off-runde, selveste Spania. Hjemmefansen forventet naturlig nok seier, særlig ettersom de hadde sikret seg Luiz Filipe Scolari – den brasilianske treneren som i VM to år tidligere hadde ledet Brasil til gull. Men det var grekerne som kom best i gang, og før portugiserne klarte å spille seg inn i kampen hadde de produsert flere store målsjanser og ikke ufortjent tok de ledelsen tidlig i omgangen. Portugiserne forsøkte å svare, men resultatet stod seg til pause. I andre omgang fikk grekerne en tidlig straffe, og portugiserne på stadion ble med ett veldig stille da Hellas gikk opp til 2-0. De la seg deretter bakpå og lot portugiserne kontrollere spillet. Men tross teknisk overlegenhet, skapte de lite av store sjanser og det kom ikke et portugisisk mål før tre minutter på overtid. Hellas hadde sensasjonelt slått vertsnasjon – en av EM-favorittene – og tatt sin første seier i et internasjonalt mesterskap. Portugal hadde, på sin side, blitt det første laget som tapte en åpningskamp på hjemmebane i et EM-sluttspill.

I den andre kampen vant Spania over Russland, slik de fleste hadde tippet. Men selv om de dominerte kampen med et aggressivt angrepsspill mot et defensivt orientert lag, skapte de få store sjanser. Russland spilte seg til flere muligheter og det var litt flaks som gjorde at Spania tok seieren, med et mål sent i andre omgang. Etter kampen var det høylytte diskusjoner innad i det russiske laget, som endte med at en nøkkelspiller, Alexandr Mostovoi ble sendt hjem etter offentlig kritikk av lagets trener.

I neste runde møtte Spania Hellas, i en tøff kamp med mange dueller og påfølgende gule kort. Spania tok ledelsen i første omgang, men slet mot et godt organisert og disiplinert gresk lag. I andre omgang utliknet grekerne, og selv mot et massivt press fra Spania stod de i mot og tok med seg et viktig poeng.

Portugal hadde kniven mot strupen i kampen mot Russland. De måtte ha poeng – og da en seier – for å være sikre på avansement. Men Russland var i samme situasjon og det var to lag med høye skuldre som gikk til kamp. Portugiserne tok ledelsen tidlig i første omgang, men russerne skapte sin andel av sjanser. I andre omgang ble den russiske målvakten vist av, og med ti mann og uten et par nøkkelspillere var det portugiserne som kunne gå opp til 2-0 – i en omgang uten store muligheter til noen av lagene – og ta med seg alle tre poengene.

I gruppens siste runde var situasjonen dermed den at Portugal måtte vinne mot Spania for å være sikker på avansement, i og med at Russland allerede var slått ut og Hellas stod med fire poeng. Et uavgjort-resultat ville bety at Hellas gikk videre på innbyrdes oppgjør. Oppgjøret mellom Spania og Portugal ble således et være-eller-ikke-være-oppgjør, og spenningen ble ladet ekstra med at vertsnasjonen ikke hadde slått spanjolene på over 23 år. Det ble en tøff kamp, der portugiserne var det førende laget. Men mål ble det ikke før etter et kvarter inn i andre omgang. Spania forsøkte å svare og hadde et skudd i stangen, men det var portugiserne som ville mest og med massiv støtte fra tilskuerne på tribunen, kunne de feire en seier som ga dem kvartfinaleplass.

I den andre kampen hadde Russland bare æren å spille for, mens både Hellas og Spania kunne gå videre – avhengige av resultatet i den andre kampen. Hellas måtte ha mål for å få bedre målforskjell enn Spania. Nervene begynte å vise seg da et russisk lag med mange endringer fra de to første kampene, scoret etter bare 68 sekunder – det raskeste målet i mesterskapets historie. Russland dominerte kampen, og scoret igjen etter vel et kvarter. Spania var nå videre. Men grekerne ga ikke opp, og med innsatsviljen som hadde preget dem i de to første oppgjørene kjempet de seg tilbake og scoret like før pausesignalet. Russerne dominerte i andre omgang, men grekerne stod i mot og lot ikke russerne få flere mål.

Russland fikk sin lille oppreisning, mens Hellas var i kvartfinalen – på flere scorede mål enn Spania. Mesterskapets andre lille sensasjon var et faktum.
eng fran 2004

Oppgjørene i Gruppe 2 skulle bli mer forutsigbare. Favoritter var regjerende mestere Frankrike, selv om de hadde skuffet stort i VM to år tidligere. Du måtte nesten være engelsk selv, for å mene at England skulle kunne vinne gull, men de fleste tippet dem til sluttspillet. Kroatia hadde gjort det godt i VM-mesterskapet i 1998 med en kvartfinaleplass, men klarte ikke kvalifisere seg til mesterskapet i 2000, og Sveits hadde aldri kommet forbi gruppespillet i de to foregående mesterskapene.

Kampen mellom outsiderne Sveits og Kroatia i gruppens første runde, ble en målløs affære. Dermed var allerede veien til sluttspillet vanskelig for dem begge, siden alle regnet med at de ville bli slått av England og Frankrike.

Kampen det var knyttet størst forventninger til, var nettopp oppgjøret mellom England og Frankrike. Frankrike begynte sterkest, med flere store sjanser allerede i åpningsminuttene. Men etter nær 40 minutter tok England ledelsen, i mot spillets gang. Etter pause fortsatte den franske dominansen. England brant en straffe og da det stod 90 minutter på kamp-uret, trodde de fleste at England skulle – om enn ganske ufortjent – stikke avgårde med tre poeng. Men så satte Zidane et frispark i nettet, og da franskmennene fikk straffe like etterpå, gjorde ikke Zidane samme feil som Beckham tidligere i kampen. Frankrike tok med seg tre poeng, og viste hvem som fortjente å lede gruppen.

I neste runde jevnet det seg derimot ut da et bestemt England slo Sveits 3–0 mens Frankrike måtte tåle solid motstand fra Kroatia og bare klarte 2–2.

I den siste runden måtte England slå Kroatia for å være helt sikre på avansement, og fikk seg en smell da kroatene gikk opp i ledelsen etter bre 5 minutter. Engelskmennene kjørte på, og med en ung Rooney på topp, skapte de kaos i det kroatiske forsvaret. Fem minutter før pausen utliknet de og scoret ett til før dommeren blåste. I andre omgang festet de grepet, og selv om Kroatia fikk et mål, var de aldri i nærheten av å true engelskmennene, som scoret to til og vant 4–2. I den andre kampen kjempet sveitserne innbitt, men hadde bare æren å spille for. Frankrike kontrollerte og vant til slutt 3–1, og var med det gruppevinner. Frankrike hadde levert, og engelskmennene – som med unntak av EURO 1996 på hjemmebane, røk ut i gruppespillet i mesterskapene i 1988, 1992 og i 2000 – kunne i dette mesterskapet stå med litt rakere rygg.
denmark-sweden-euro-2004

Den første kampen i gruppe 3 skulle bli husket mest fordi Totti spyttet Poulsen i ansiktet i frustrasjon, etter å ha blitt markert bort i store deler av kampen. Dommeren så ikke hendelsen, men tv-kameraene gjorde det og Totti fikk tre kampers karantene og svekket italienernes muligheter i mesterskapet sterkt. Kampen mellom Italia og Danmark endte for øvrig målløs. I den andre kampen viste Sverige mesterskapstakter, da de slo Bulgaria hele 5–0.

I neste runde måtte bulgarerne innse at mesterskapet var tapt, da også Danmark slo dem 2–0. Danmark kontrollerte kampen og bulgarerne klarte aldri å oppnå annet enn en rekke gule og et rødt kort. Senere samme dag møtte gruppefavorittene Sverige og Italia hverandre. Italienerne hadde gjort endringer pga. Tottis fravær, og begynte kampen sterkt. De presset svenskene bakpå og scoret etter 37 minutter. Presset holdt seg i andre omgang, men så begynte de å hvile på ledelsen og gjorde bytter som forsterket den defensive delen av laget. Svenskene fikk mer ball og begynte å spille seg inn i kampen. Italia holdt stand, men etter 85 minutter hælsparket Ibrahimovic ballen forbi keeper. Italienerne forsøkte svare, men brant flere åpenbare sjanser og kampen endte uavgjort.

Før den siste kampen var situasjonen den at dersom Italia vant over Bulgaria, ville de være videre – med mindre resultatet av kampen mellom Danmark og Sverige ble 2–2. Italienerne frontet konspirasjonsteorier allerede i dagene før kampstart, og svensker og dansker måtte hellig bedyre at de ikke hadde til hensikt å avtale noe spill seg imellom.

Kampen mellom Italia og Bulgaria ble spilt i et forrykende regnvær, og italienerne ble ganske motløse da det viste seg at bulgarerne ikke var kommet for å overrekke italienerne noen enkel match. De ga italienerne real motstand og lenge så det ut som om stillingen skulle ende 1–1 – og hjemreise for Italia.

I den andre kampen gjorde Sverige og Danmark sitt beste for å avverge alle beskyldninger om avtalt spill. Kampen gikk fra angrep til angrep. Danmark tok ledelsen etter vel 30 minutter. Svenskene utliknet tidlig i andre omgang, men danskene gikk opp i ledelsen igjen tyve minutter senere. De hadde ikke til hensikt å gi svenskene fritt leide til kvartfinalene, og svenskene spilte mer og mer hissig i angrep. Noen få minutter før full tid kom headingen som ga 2–2 – og om kampen ikke hadde vært avtalt spill tidligere, ga pasningsspillet på midtbanen som nå fulgte, italienske journalister masse spalteplass i dagene som fulgte.

Ingen av lagene ville risikere resultatet, og da Italia gikk opp i ledelsen mot Bulgaria, var de i noen fattigslige minutter overbevist om at de hadde klart det. Så kom nyhetene fra den andre kampen og trykkpressene begynte å spinne.

Både Sverige og Danmark var videre; begge hadde røket ut i gruppespillet i EURO 2000 – Danmark med tidenes dårligste resultat. Nå var danskene videre – så vidt – på flere mål enn italienerne, mens svenskene tok gruppeseieren.
Euro2004+Germany+v+Czech+Republic+zGRliR8cyN-l

Alle mesterskap har en ”dødens gruppe” og i dette EM var det gruppe 4. Med Tsjekkia, Nederland, Tyskland og outsider Latvia – med i EM for første gang – var det ikke gitt hvem som skulle klare å komme seg videre.

I den første kampen møtte Tsjekkia Latvia i det alle forventet skulle bli ren overkjøring. Men latvierne ville det annerledes. Selv med massivt press fra Tsjekkia mistet de ikke hodet, de lot ikke tsjekkerne få skape store sjanser og like før halv tid skjedde det – de scoret. I andre omgang var det et mer respektfullt tsjekkisk lag som kom på banen. Også nå presset de høyt, men det gikk over halve omgangen før de klarte å utlikne. Upartiske tilskuere håpet kanskje på en liten skrell fra laget som var med for første gang, men fem minutter før full tid nettet tsjekkerne igjen. Da dommeren blåste av kampen, var de synlig lettet over resultatet.

Tyskland hadde tatt andreplass i VM to år tidligere, men noe hadde skjedd med laget. De spilte uten gnist og inspirasjon, og møtte et nederlandsk lag som spilte med overdreven respekt. Etter en halvtime tok Tyskland ledelsen, resultatet stod seg til det var spilt 75 minutter. Da utliknet Nederland, som nå hadde gjort flere skifter, endret taktikken helt og dominerte kampen. Men flere mål ble det ikke, og da var det slik at begge lagene var avhengig av et godt resultat mot Tsjekkia for å sikre avansement.

Den andre runden i gruppe 4 avgjorde tabellen. Tyskland spilte med store forbehold, de fleste angrepene bestod i langskudd. Latvierne var hissigere og Tysklands målvakt fikk æren for at kampen faktisk endte 0–0 – imponerende/fatalt resultat, avhengig av hvilken side du ser det fra.

Nederland møtte et selvsikkert Tsjekkia. Nederlenderne stilte med toppet lag, tsjekkerne likeså. Kampen blir ofte trukket frem som mesterskapets store øyeblikk; en av EM-historiens mest minneverdige kamper. Angrepene bølget fra den ene til den andre siden. Begge lag vartet opp med en offensiv innstilling, strålende teknikk, og målsjanser an mas. Nederlenderne fikk to mål, men tsjekkerne svarte med et frenetisk angrepsspill og fikk en redusering før pause.

Andre omgang fortsatte som første, med en storm av sjanser til begge lag. Etter 70 minutter utliknet tsjekkerne og da Nederland fikk en mann utvist få minutter senere, tippet vektskålen i tsjekkernes favør. Nederland var tvunget til å legge seg lengere bakpå, og Tsjekkia slet med å få nettet. Men to minutter før full tid fikk de lirket en ball forbi keeperen, og selv med noen halsbrekkende muligheter til Nederland på overtid, stod resultatet seg.

Tsjekkia var dermed kvalifisert, mens Nederland behøvde en serier over Latvia, forutsatt at Tsjekkia enten spilte uavgjort eller slo Tyskland. Oppskriftsmessig gjorde Nederland kort prosess mot Latvia og vant 3–0. Tyskerne møtte et Tsjekkia som hadde gjort massive endringer siden siste kamp, i det de sparte flere nøkkelspillere til kvartfinalene. Men selv mot et b-preget Tsjekkia skulle Tyskland slite med å score, og deres taktikk med å tviholde på kontrollen på midtbanen gjorde dem sårbare bakover og tannløse fremover. De tok ledelsen etter 25 minutter, og da resultatet fra den andre kampen kom, boostet det kampmoralen. Tsjekkerne lot det hele naturlig nok ikke synlig gå inn på seg. Etter pausen skiftet Tsjekkia innpå et par friske ben i angrep og tok over spillet. To mål og dommerens fløyte var nok til sende Tyskland ut av EM.

Tsjekkia ble gruppevinner; det eneste laget i gruppespillet med perfekt resultat og med mesterskapets beste fotball. Nederland kunne feire kvartfinalen foran selveste Tyskland, som igjen skuffet i et EM-mesterskap.
hellas frankrike

Kvartfinalene ble trukket slik:

Portugal – England
Frankrike – Hellas
Sverige – Nederland
Tsjekkia – Danmark

Naturlig nok ble det størst oppmerksomhet om Portugals møte med England. At England hadde slått Portugal i VM i 1966 gjorde engelsk presse et stort poeng ut av; for alle andre var det mer et tegn på hvor lite det engelske laget hadde utrettet siden den tid. Men engelskmennene gikk opp i ledelsen allerede etter tre minutter. Portugal svarte med flere store sjanser, engelskmennene svarte tilbake. Men etter en halv time ble Rooney felt, og det ble raskt klart at det var alvorlig. Han haltet av banen med brukket ben og uten det som hadde vært det engelske lagets kreative motor, begynte portugiserne å ta styringen i kampen. England la seg bakpå, og konsentrerte seg om forsvarsspillet. De skapte lite fremover, rotet seg bort på midtbanen, men ga portugiserne få muligheter foran eget mål. Det måtte taktiske bytter til, før portugiserne fikk hull på byllen. Men bare ett mål og kampen gikk til ekstra-omganger. Etter fem minutter i den andre omgangen tok Portugal ledelsen. De hadde taket på kampen og da alle trodde England ville ryke ut på Silver goal-ordningen, fikk de en utlikning med bare få minutter igjen av kampen. Det gikk til straffespark-konkurranse for engelskmennene – igjen. Beckham misset engelsmennenes første, men portugiserne bommet også på ett og etter de fem oppsatte spillerne stod det 4–4. De første straffene i sudden death ble satt. Innbytter Dario Vassell – som kom på for Rooney – ble så syndebukken med en svak straffe som den portugisiske målvakten enkelt fanget. Portugal satte sin straffe og engelskmennene var ute.

I den andre kampen forventet alle at mesterskaps-favoritt Frankrike skulle sende hjem Hellas uten problemer, men sta grekere ville det annerledes. I første omgang hadde ikke franskmennene ett eneste skudd på det greske målet, mens grekerne produserte 4-5 store sjanser og den eneste av Frankrikes spillere som leverte – målvakten Barthez –reddet dem fra total ydmykelse. Andre omgang fortsatte i samme spor. Frankrike gjorde noen bytter og kom mer med i kampen, men i det 65. minuttet scoret Hellas og franskmennene klarte aldri å svare. Hellas hadde sensasjonelt – og ikke minst fullt fortjent – gått til semifinalen på bekostning av selveste Frankrike.

Oppgjøret mellom Sverige og Nederland ble en ganske forglemmelig affære. Det stod målløst etter full tid og det ble ingen mål i ekstra-omgangene, i en kamp der de store sjansene glimret med sitt fravær. Også denne kvartfinalen ble avgjort på straffer. Nederland hadde tapt de foregående fire kampene som hadde gått til straffespark-konkurranse, men en god redning av van der Sar reddet kampen for dem, og svenskene måtte reise hjem.

I den siste kvartfinale-kampen gjorde Tsjekkia store endringer i laget fra kampen mot Tyskland. Utvilte tsjekkere møtte standhaftige dansker, som ikke ga fra seg rom på egen banehalvdel. Det var klart hvem som var det førende laget, og i andre omgang fikk Tsjekkia sitt første mål, fortjent nok. Danskene ble tvunget til å være mer offensive, noe som ga større rom for tsjekkerne og mesterskapets toppscorer, Liverpool-spilleren Milan Baroš, satte to baller til i nettet og hadde med det scoret fem mål totalt.
1739376_w2

I den første semifinalen forventet alle en toppkamp, mellom Portugal og Nederland. Men nederlenderne klarte aldri å heve seg og ganske raskt ble det klart at det bare var et spørsmål om tid før portugiserne ville ta ledelsen. Noe de også gjorde etter en halv times spill. Portugal sløste med mulighetene mens Nederland ikke klarte å skape mye. I begynnelsen av andre omgang gikk Portugal opp til 2–0, og det måtte et selvmål til for at Nederland skulle få sin redusering. Det burde egentlig stått flere mål til portugiserne på resultattavlen, i det de ble det første vertslaget på tyve år som spilte seg til finalen i et EM-mesterskap.

I den andre kampen måtte Tsjekkia ta på seg en soleklar favoritt-rolle mot et Hellas som ingen kunne tro hadde klart å spille seg helt til semifinalene. Men igjen skulle dagen inneholde både en sensasjon og et lite historisk øyeblikk. Hellas spilte defensiv og tett fotball, og taktikken var fullkomment riktig mot tekniske, raske tsjekkere, som uten tvil hadde stått for den beste angrepsfotballen i mesterskapet så langt. Tsjekkerne kom ingen vei, mot et solid og organisert Hellas. Tsjekkerne hadde gode sjanser, grekerne skapte et par muligheter, men kampen gikk målløst mot slutt. I ekstraomgangene var tsjekkerne, som hadde løpt og løpt og løpt hele kampen, synlig slitne og Hellas tok føringen. De satte inn en bølge av angrep, og like før dommeren skulle blåse av den første ekstraomgangen, scoret de på en heading. Tsjekkerne måtte innse at de ikke hadde tid til å rekke et nytt angrep, og for første gang i mesterskapets første historie ble en kamp avgjort på Silver goal.
hellas_2004_frimerke

Hellas var allerede en sensasjon, men favoritter var likevel vertsnasjon Portugal, da de to møttes i finalen. Grekernes tyske trener, Otto Rehhagel, sa etter semifinale-kampen mot Tsjekkia at ”det er ikke alltid slik at det beste laget vinner.” Men det var ikke sant i den kampen, og det var ikke flaks at Hellas nå var i finalen. De hadde spilt taktisk perfekte kamper, kanskje vel defensive til tider, men hadde også en svært solid midtbane og gode angrepsspillere. Portugal var nå fullstendig klar over at de ikke kunne undervurdere motstanderen, slik andre hadde feilet på tidligere i mesterskapet.

Dette ble den første gang i EMs historie at finalen ble en repetisjon av mesterskapets første kamp. Ikke bare i lagene, skulle det vise seg, men også hva gjaldt resultatet. Ikke uventet hadde Portugal ballen det meste av tiden, men tålmodige grekere visste at de var solide i forsvar og giftige på kontringer. De hadde bedre tid enn Portugal, som halset etter et ledermål. Etter vel en time spilt tok Hellas ledelsen på en heading fra corner ved Angelos Charisteas, på den tiden en Werder Bremen-spiller. Portugiserne hadde fremdeles spillet, men grekerne ga dem massiv motstand i forsvaret. Etter kampen ble grekernes forsvarsspiller Theodoros Zagorakis ikke uten grunn valgt til turneringens spiller; ikke bare hadde han ledet dem til EM-gull, han hadde også rekorden med flest taklinger i hele mesterskapet.
Angelos-Charisteas-008

Portugiserne klarte aldri å utlikne, tross store sjanser. Frustrasjonen begynte å bre seg mens grekerne holdt hodet kaldt og hadde all verdens tid. Da dommeren blåste av kampen var en av de største sensasjonene i fotballens historie et faktum. Outsideren hadde – med taktisk klokhet – spilt seg til gull i et europeisk mesterskap. Brasilske Scolari kunne blitt historisk som den første trener med VM- og EM-gull. Isteden for ble Portugal den første vertsnasjonen til å tape en finale. Og det ble den litt tørre tyskeren Otto Rehhagel som gikk inn i bøkene – som hjernen bak det meste overraskende trofé-røveriet noen gang.

Les alt om EURO 2004 på EUFAs hjemmeside
Les alt om EURO 2004 på Wikipedia

x

Mesterskapets profilTheodoros Zagorakis
I dag sitter Theodoros Zagorakis og jobber med løsninger på den greske statsgjelden og andre viktige spørsmål, som MEP-representant for Hellas i Europa-parlamentet. Om det går veien eller ikke, vet ingen. Men Zagorakis har god erfaring med å jobbe i motbakke, for noen ingen andre tror på. Belønningen han fikk for den erfaringen kom da han i 2004 ble valgt til turneringens beste spiller i EURO 2004 – og som Kampens beste spiller i finalen, der Hellas slo Portugal i den største sensasjonen i mesterskapets historie.

Zagorakis ble født i 1971. Han debuterte som defensiv midtbanespiller i den greske klubben Kavala, før han gikk til en annen gresk klubb, PAOK. Her imponerte han såpass at han fikk to sesonger i engelske Leicester City, som han spilte to ligacup-finaler med, hvorav klubben vant den ene. Misfornøyd med manageren og lite spilletid dro han så tilbake til Hellas, tok noen sesonger i italienske Bologna, før han avsluttet karrieren i PAOK. Klubben var da i store problemer, og da Zagorakis la støvlene på hylla tok han på seg den lite takknemlige jobben med å forsøke å få klubben tilbake på føttene. Han lykkes i det store og hele, men drastiske innsparinger gjorde den en gang umåtelig populære spilleren upopulær blant fansen og i 2012 trakk han seg som klubbens president.

Han har de siste årene lagt fotballen bak seg, og satser nå på en karriere som politiker. Som spiller var han kjent som en særdeles tøff og kompromissløs midtbanespiller, som nøt stor autoritet. Hans oppofrende spill gjorde han i sin tid til Hellas’ mest populære spiller, og han var endog nominert som Årets spiller i Europa i 2004, etter innsatsen i EM. Den innstillingen behøver han nok i fullt mon nå, når motstanderen er det europeiske byråkratiet.

Om den greske innsatsen under EM har Zagorakis selv dette å fortelle: ”We wanted to go there and show that our run over the previous two years was no fluke. Also that all the results that got us top of our group and led to our qualification were no fluke… We knew that, if we started well in the tournament, we could progress. And so it happened. We were feeling good, we showed that we knew what we were after on the pitch. I remember we were performing better than our opponents, who were the hosts; they had the fans on their side, they had more illustrious names. But in football there are also other things that matter and the Greek squad showed that. Whoever got to play fought tooth and nail for the team … the most important thing is that we didn’t panic… We didn’t surrender. And when the referee ended the match (i.e. finalen), it was as if the lights went out … another blank spot in my memory … the constant smile of an idiot on my face for I don’t know how many minutes … unbelievable moments.”

x

SLUTTSPILLRESULTATER

Gruppe 1
Portugal 6 / 2-0-1 / 4-2
Hellas 4 / 1-1-1 / 4-4
Spania 4 / 1-1-1 / 2-2
Russland 3 / 1-0-2 / 2-4

Gruppe 2
Frankrike 7 / 2-1-0 / 7-4
England 6 / 2-0-1 / 8-4
Kroatia 2 / 0-2-1 / 4-6
Sveits 1 / 0-1-2 / 1-6

Gruppe 3
Sverige 5 / 1-2-0 / 8-3
Danmark 5 / 1-2-0 / 4-2
Italia 5 / 1-2-0 / 3-2
Bulgaria 0 / 0-0-3 / 1-9

Gruppe 4
Tsjekkia 9 / 3-0-0 / 7-4
Nederland 4 / 1-1-1 / 6-4
Tyskland 2 / 0-2-1 / 2-3
Latvia 3 / 0-1-2 / 1-5

Kvartfinaler
Portugal – England 2–2 (eeo.) 6–5 etter straffespark-konkurranse
Frankrike – Hellas 0–1
Sverige – Nederland 0–0 (eeo.) 4–5 etter straffespark-konkurranse
Tsjekkia – Danmark 3–0

Semifinaler
Portugal – Nederland 2–1
Hellas – Tsjekkia 1–0 (eeo.)

Finale: Portugal – Hellas 0–1
Mål: Angelos Charisteas (57)
Estádio da Luz, Lisboa. 62,865 tilskuere. Dommer: Markus Merk (Tyskland)

Tekster © Pontano forlag

Reklamer