1996

160px-UEFA_Euro_1996_logo.svg

UEFA Euro 1996
8. – 30. juni 1996
Vertsnasjon: England

Finale
Tsjekkia – Tyskland 1-2 (eeo.)

Toppscorer (5 mål)
Alan Shearer (England)

Tallenes tale
16 medvirkende lag. 64 mål på 31 kamper. Totalt 1,276.137 tilskuere, på åtte stadioner i 8 byer (London, Manchester, Liverpool, Birmingham, Leeds, Sheffield, Newcastle og Nottingham)

Mesterskapet 1996
”Football’s coming home!” Endelig skulle det europeiske mesterskapet i fotball tilbake til øya der det hele startet. England hadde ikke hatt en triumf i internasjonale mesterskap siden seieren i VM i 1966. I de to foregående mesterskapene hadde de reist hjem uten poeng etter gruppespillet. Nå skulle EM endelig avholdes på hjemmebane og i god tradisjon utropte nasjonen seg selv til mesterskapsfavoritter. For de kunne jo ikke annet enn å vinne på hjemmebane, ikke sant?
scan0009

Mesterskapet i 1996 bar også stor preg av det som hadde hendt i Europa siden tiårets start. Gamle nasjoner stod i kø etter å bryte ut av gamle Sovjetunionen, og flere av de tidligere sovjetstatene stilte med nasjonale lag til kvalifiseringsrundene. Tsjekkoslovakia eksisterte ikke mer; landet var delt i Tsjekkia og Slovakia. Jugoslavia hadde gått fullstendig i oppløsning, etter en usedvanlig blodig borgerkrig som man fremdeles ikke er ferdig med. Resultatet var at UEFA plutselig fikk en drøss nye medlemsnasjoner, og kvalifikasjonsmodellen til tidligere mesterskap holdt ikke vann lengere. I 1988 spilte 33 UEFA-lag i kvalifiserende runder; til mesterskapet stilte 48 medlemsnasjoner. Det var også det faktum at 14 europeiske lag kunne kvalifisere seg til VM, mot bare 8 i EM; det var altså vanskeligere å nå sluttspillet i EM enn i VM.

Derfor ble EM i 1996 det første mesterskapet med hele 16 lag i sluttspillet, og kvartfinaler ble gjeninført. Tidligere hadde jo disse fungert som en mellomrunde mellom kvalifiserende gruppespill og semifinalene i sluttspillet.

En annen endring var av mer markedsføringsmessig art. Mesterskapet – som til nå hadde hett UEFA European Football Championship – ble fra nå av hetende EURO. Og fra og med dette mesterskapet var det slutt på å bruke UEFA-vimpelen med årstall, som logo; fra nå av fikk hvert mesterskap en egen profil.

Av mer fotballmessige endringer var dette det første mesterskapet som ikke tillot direkte tilbakespill til keeper, en seier ga for første gang 3 poeng (mot 2 tidligere), men mest kontroversiell var ordningen med golden goal – det første mål scoret i ekstraomgangene avgjorde kampen. Dette var en ordning som begeistret få, og som skulle bli avviklet etter sort press noen år senere. Det var dog ikke før ordningen fikk store konsekvenser, bla. i dette mesterskapet.

De seksten kvalifiserte lagene ble fordelt slik:

Gruppe 1: Vertsnasjonen England, Nederland, Skottland og Sveits, som deltok for første gang

Gruppe 2: Frankrike, Spania, Bulgaria (med for første gang) og Romania

Gruppe 3: Tyskland, Tsjekkia (den ene halvdelen av den tidligere mesternasjonen), Italia og Russland (med for første gang som egen nasjon)

Gruppe 4: Portugal, Kroatia (med for første gang som nasjon), regjerende mestere Danmark, og Tyrkia (også med for første gang)

Gruppekampene ble fordelt mellom stadioner i følgende byer: London, Manchester, Liverpool, Birmingham, Leeds, Sheffield, Newcastle og Nottingham.
panini-euro-96-stickers

I Gruppe 1 forventet hjemmepublikumet seier, og kaldsvetten spratt frem allerede etter første kampe der debutant Sveits hold vertsnasjonen til 1-1 i en fomlende kamp. England hadde tatt ledelsen tidlig, men sveitserne fikk en sen straffe og sikret seg poeng. I den andre kampen endte det også uavgjort, da staute skotter holdt finslepne nederlendere til et målløst resultat. I den neste runden slo Nederland Sveits 2–0, mens England slo naboen fra nord 2–0 etter to mål i andre omgang. Det var dermed stor spenning knyttet til den siste gruppekampen. England var videre, men med seier til Skottland ville skottene gå videre dersom England slo Nederland. Men så var det dette med målforskjellen da! For England storspilte og scoret 4 mål før Nederland fikk ett trøstemål helt på tampen av andre omgang. Og selv om Skottland slo Sveits 2–0, var det Nederland som gikk til sluttspillet på målforskjellen.

I gruppe 2 var Frankrike og Spania soleklare favoritter, mot Bulgaria og Romania. Romania hadde riktignok nådd kvartfinalene i VM i 1994, men nå hadde de lite å komme med. Bulgaria yppet seg med 1–1 mot Spania i første kamp, og vant så mot Romania, begge ganger med mål fra personligheten Hristo Stoichkov, en av europas beste spillere i første halvdel av 1990-tallet som anfører for Barcelona. Frankrike – som hadde 25 landskamper uten tap bak seg, da de kom til EM – vant sin første kamp, mot Romania, men spilte deretter uavgjort 1–1 mot Spania og var avhengig av et godt resultat mot Bulgaria i siste grupperunde. Spania møtte et Romania uten noe å spille for, og vant 2–1. Frankrike møtte et Bulgaria som hadde vilje, men franskmennene hevet seg og vant 3–1. De ble dermed gruppevinner og sikret Spania andreplassen i samme slengen. Særlig bittert var det for Stoichkov, som scoret i alle tre kampene i gruppespillet.
sto

Gruppe 3 var – ser man på EM-historien – kanskje den vanskeligste gruppen: Alle lagene hadde vunnet EM-mesterskapet tidligere! Tyskland atpåtil to ganger. Tsjekkoslovakia var siden forrige mesterskap splittet i Tsjekkia og Slovakia, og Russland stilte som egen nasjon og ikke som samvelde-lag. Likevel var det klart at det stod mye kvalitet på banene ved kampstart, siden mange sentrale spillere fra Øst-Europa etter murens fall hadde markert seg sterkt i vest-europeiske ligaer i årene etter forrige EM. Men noen ting forandrer seg aldri; Tyskland som mesterskaps-nasjon er én av dem. De vant over Tsjekkia i åpningskampen (2–0), og da Italia vant sin kamp mot Russland (2–1), syntes det som om gruppen var der den skulle være. Men i neste runde slo Tsjekkia Italia (2–1), mens Tyskland knuste Russland (3–0). Og plutselig stod Italia og Tsjekkia likt, mens Tyskland kunne senke skuldrene før siste kamp. Begge de siste gruppekampene endte uavgjort. Tsjekkia spilte 3-3 mot Russland, og Tyskland-Italia endte opp målløs. Med like mange poeng gikk Tsjekkia videre, selv med dårligere målforskjell, men på innbyrdes oppgjør.

I den siste gruppen skulle regjerende mestere Danmark møte Portugal, den ferske nasjonen Kroatia og Tyrkia, de to sistnevnte begge med for første gang. Danmark hadde ikke klart å kvalifisere seg til VM to år tidligere, og få trodde de kunne gjenta suksessen fra EM fire år tidligere. De holdt likevel Portugal til 1–1 i første kamp, mens Kroatia vant over Tyrkia. Portugal vant også over Tyrkia i neste runde, mens Kroatia knuste Danmarks drøm om avansement med en 3–0-seier. Dermed var plutselig Kroatia gruppeleder foran Portugal før siste runde, og behøvde bare ett poeng for å være sikret kvartfinaleplass, mens Danmark var ute selv med seier mot Tyrkia. Noe de også klarte, og sendte Tyrkia hjem uten poeng. I den andre kampen vant Portugal 3–0 over Tsjekkia og tok gruppeseieren. Tsjekkerne feiret likevel, for de to andreplassen og kvartfinaleplass.
seaman

Gruppespillet hadde vært uten de store overraskelsene, og med et unntak av at Italia røk ut. Den store overraskelsen var vel at de siden-sist delte nasjonene Tsjekkia og Kroatia gjorde det såpass godt. Engelskmennene var synlig godt fornøyd med å være gruppevinner.

Kvartfinalene ble trukket slik:

Spania – England
Frankrike – Nederland
Tyskland – Kroatia
Tsjekkia – Portugal

Her skulle det bli jevnere oppgjør. Sluttspillet i 1996 var en fest, men blir også husket for negativ, gjerrig fotball, med lag som safet langt mer enn de angrep. På de ni oppgjørene i selve sluttspillet kom det bare 7 spillemål, og fire av kampene endte med straffespark-oppgjør. Det er liten grunn til å søke opp sammendrag av disse kampene på YouTube, om du liker attraktiv angrepsfotball.

Først ute var vertsnasjonen, som møtte Spania. Engelskmennene var høyt oppe etter en solid gruppeseier, men etter 90 minutter stod det bare 0-0. Det samme stod det etter ekstraomgangene; spanjolene hadde da fått to mål annullert og mente selv de var snytt for to straffer. Men dette var engelskmennenes dag og det gikk til straffespark-konkurranse, og for én gangs skyld smilte gudene til engelskmennene. Spanjolene brant to straffer, takket være en god David Seaman i mål, og England gikk til seminfinalen med 4-2.

Også neste kamp – mellom Frankrike og Nederland – var målløs etter ekstraomganger, og gikk til straffespark-konkurranse. Her var det Seedorf som ble syndebukken for Nederland og ga Frankrike semifinale-plassen.

De to neste kampene, som ble spilt dagen etter, ble derimot avgjort til full tid. Tyskland avgjorde det mot Kroatia med tett og gjerrig fotball og vant 2-1, mens et defensivt og destruktivt Tsjekkia slo et teknisk langt bedre Portugal i det de holdt dem på midtbanen. Resultatet ble 1-0, og tsjekkerne kunne feire semifinale-plass.
tsjekkia

I semifinalene ble Frankrike trukket mot Tsjekkia, mens Tyskland fikk England. Også denne runden ble preget av forsiktig og gjerrig spill, der begge kampene gikk til straffespark-konkurranse. Det ble dessverre slik at den negative fotballen fortsatte, og i finalen skulle de to lagene som mest hadde rendyrket den defensive spillestilen møtes.

Den første semifinalen mellom Frankrike og Tsjekkia ga ikke noe mål etter 120 minutter, og endte med straffespark-konkurranse. Lenge stod det likt, før franskmannen Pedros brant sin straffe og tsjekkerne kunne feire finaleplass med 6-5 som resultat.

Den andre semifinalen ble en repetisjon av VM-semifinalen i 1990. England tok ledelsen allerede etter 8 minutter ved turneringens toppscorer Alan Shearer, men tyskerne utlignet et kvarter senere. Til full tid stod det 1-1. I ekstraomgangene hadde begge nasjoner muligheter til å avgjøre kampen på golden goal, men Gascoine bommet på ballen og Anderton traff stolpen, mens tyskernes mål ble annullert. Det gikk til straffespark og var like jevnt der, frem til sjette spiller. Gareth Southgate – en forsvarsspiller – fikk sitt skudd reddet og da Andreas Möller satte den siste straffen forbi Seaman måtte engelskmennene bite den forsmedelige sannheten i seg – de var på ny slått ut i semifinalen i et mesterskap av Tyskland. Og det på hjemmebane!

Oppgjøret ble fulgt av opptøyer i London og flere andre steder. Rasende engelske hooligans angrep politiet og biler av tyske merker. 23 mennesker ble skadd og tragisk nok ble en russer knivstukket til døde, da overgriperne tok ham for å være tysk. Problemet med hooligans fra 1980- og 90tallet var ikke helt løst, noe også store problemer under kvalifiseringen til EM i 1992 hadde vist, men da med tyske pøbler.
96 finale

Finalen ble altså en reprise av EM-finalen i 1976, der Tsjekkoslovakia slo Vest-Tyskland 5-3 etter ekstraomganger og straffespark-konkurranse. Et lite geopolitiske poeng var at siden den gang var Tsjekkoslovakia splittet som følge av murens fall mens Tyskland var forent. Tross destruktiv fotball hadde tsjekkerne et lønnlig håp om å gjenta bedriften fra 20 år tidligere. At de allerede hadde møtt Tyskland i gruppespillet og tapt 2–0, syntes ikke å dempe forhåpningene. Men Tyskland hadde heller ikke imponert og ble kritisert for det samme negative, gjerrige spillet som tsjekkerne. Det lå ingen forventinger om en stor, klassiske velspilt fotballkamp i luften før avspark. Og det skulle det heller ikke bli.

Begge lag lå bakpå og skapte lite. Ikke før tsjekkerne scoret på straffespark etter en time, tok det seg litt opp. Tyskerne utlignet, men kampen gikk til ekstraomganger etter full tid og resultatet 1–1. Her skulle Oliver Bierhoff, som kom inn som innbytter, bli historisk da hans skudd ble fomlet i mål av tsjekkernes keeper. Det første mesterskapet som ble avgjort på golden goal var et faktum. Og tyskerne var mesterskapsvinnere for tredje gang, i en kamp det er liten grunn til å minnes på grunn av fotball-spillet.

Les alt om EURO 1996 på UEFAs hjemmeside
Les alt om EURO 1996 på Wikipedia

Mesterskapets profilgazza
I EURO 1996 stod England for den beste innsatsen det engelske landslaget hadde prestert siden VM-seieren i 1966. De klarte det nesten – og bare det var en liten seier i seg selv, etter at de hadde rotet det til i de to foregående mesterskapene.

Tross semifinaletapet for erke-motstander Tyskland, var det England som stod for mye av fotball-gleden i mesterskapet. David Seaman var glimrende i mål. David Platt og Steve MacManaman storspilte. Alan Shearer ble mesterskapets toppscorer. Men det var en viss Gazza som stod for mye av underholdningen. Et høydepunkt i hans karriere var å bli valgt ut til Mesterskapslaget for EM 1996 – med sitt fantastiske mål og millimetere fra å avgjøre semifinalen, kunne han blitt mesterskapets store helt.

I dag er Paul Gascoigne en fallert og ofte latterliggjort stjerne. Allerede som aktiv spiller rotet han seg bort med fyll og festing, med et kaotisk liv og en rotete karriere. Han ble født i 1967 og var innom en rekke klubber etter at han ble profesjonell i 1985: Etter Newcastle slo han igjennom i Tottenham, som han vant FA-cupen med i 1991. Etter noen år i italienske Lazio vant han to seriemesterskap med skotske Rangers, gikk tilbake til England og Middlesbrough, før han brant opp karrieren i Burnley, Gansu Tianma (Kina), og Boston United.

Han fikk 57 kamper med flagget for brystet. I de to mesterskapene som England har gjort det beste i etter 1966, har han spilt en avgjørende rolle. England kom på fjerdeplass i VM i 1990, og mange husker nok bildene av en gråtende Gazza som trøstes etter et gult kort i semifinalekampen mot Tyskland – fordi han da måtte stå over neste kamp. Heller burde man huske det fantastiske målet han scoret mot Skottland i EM 1996 (se under).

I 1996 scoret han ett mot Skottland og to da England knuste Nederland i gruppespillets tredje kamp. Som en fantastisk og overraskende kreativ midtbanespiller, hadde han på toppen av karrieren en utrolig evne til å spille medspillerne gode, snu spillet og avgjøre på egen hånd. Han hadde også en intuitiv teknikk, som kanskje bare Zlatan er i nærheten av i våre dager.

Da han la opp som spiller, forsøkte han seg som manager med liten suksess. De siste ti årene har de fleste nyhetene om ham dessverre vært å lese i avisenes skandalespalter. Noe skyldes psykologiske problemer, mye skyldes alkoholisme, med dertil sykdom og rekonvalesens. En trist skjebne for en magisk spiller, som mange – ikke uten gode grunner – mener er en av de beste fotballspillerne verden har sett siden George Best.

SLUTTSPILLRESULTATER
Gruppe 1
England          7 / 2-1-0 / 7–2
Nederland      4 / 1-1-1 / 3–4
Skottland        4 / 1-1-1 / 1–2
Sveits              1 / 0-1-2 / 1–4

Gruppe 2
Frankrike       7 / 2-1-0 / 5–2
Spania             5 / 1-2-0 / 4–3
Bulgaria          4 / 1-1-1 / 3–4
Romania         3 / 0-0-3 / 1–4

Gruppe 3
Tyskland        7 / 2-1-0 / 5–0
Tsjekkia          4 / 1-1-1 / 5–6
Italia               4 / 1-1-1 / 3–3
Russland        1 / 0-1-2 / 4–8

Gruppe 4
Portugal         7 / 2-1-0 / 5–1
Kroatia           6 / 2-0-1 / 4–3
Danmark        4 / 1-1-1 / 4–4
Tyrkia             0 / 0-0-3 / 0–5

Kvartfinaler
Spania – England 0–0 (eeo.) – 4–5 etter straffesparkkonkurranse
Frankrike – Nederland 0–0 (eeo.) – 5-4 etter straffesparkkonkurranse
Tyskland – Kraotia 2–1
Tsjekkia – Portugal 1–0

Semifinaler
Frankrike – Tsjekkia 0–0 (eeo.) – 5 – 6 etter straffesparkkonkurranse
England – Tyskland 1–1 (eeo.) – 6 – 5 etter straffesparkkonkurranse

Finale: Tsjekkia – Tyskland 1–2 (eeo.)*
Mål: Patrik Berger (Tsj. 59), Oliver Bierhoff (Tys. 73, 95)
Wembley Stadium, London. 73,611 tilskuere. Dommer: Pierluigi Pairetto (Italia)
*Tyskland vant på Golden Goal

Tekster © Pontano forlag

Reklamer