1992

187px-UEFA_Euro_1992_logo.svg
1992 UEFA European Football Championship
10. juni – 26. juni 1992
Vertsnasjon: Sverige

Finale
Tyskland – Danmark 0-2

Toppscorere (3 mål)
Dennis Bergkamp (Nederland), Tomas Brolin (Sverige), Henrik Larsen (Danmark) og Karl-Heinz Riedle (Tyskland)

Tallenes tale
8 medvirkende lag. 32 mål på 15 kamper. Totalt 430.111 tilskuere, på fire stadioner (Göteborg, Stockholm, Malmö og Norrköping)

Mesterskapet 1992
Intet annet EM-mesterskap har reflektert de store endringene Europa gjennomgikk i kjølvannet av Berlin-murens fall – med gjenforeningen av Tyskland, oppløsningen av Sovjetunionen og østblokken og katastrofen i Jugoslavia – mer enn turneringen i 1992.

Nasjonene fra østblokken hadde alltid vært en sentral del av mesterskapets historie, like fra Sovjetunionens første turneringsseier i 1960. Bjørnen fra Øst gikk formelt i oppløsning 1. januar 1992, og med den det sovjetiske fotballforbundet. Dette skjedde etter kvalifisering der Sovjetunionen hadde kvalifisert seg som gruppevinner. En del av utbryterstatene boikottet etter oppløsningen Moskva og det tidligere sovjetiske landslaget stilte til EM som Samveldet av uavhengige stater – SUS – for første og eneste gang. (Etter EM dette året stilte de enkelte nasjonene egne landslag.)

Men om noen gikk i oppløsning, var det andre som samlet seg. I 1990, kort tid etter at Vest-Tyskland hadde vunnet VM i Italia, ble Vest- og Øst-Tyskland forent og for første gang etter 2. verdenskrig stilte et samlet Tyskland til deltagelse i et internasjonalt mesterskap i fotball. (Det må dog nevnes at i den tyske troppen var bare tre av spillerne fra det tidligere Øst-Tyskland.)

Men samtidig som Europa feiret slutten på den kalde krigen og Tysklands gjenforening, skjedde det ting i det tidligere Jugoslavia, som skulle sende mørke skyer over Europa i årene som kom. Mindre enn to uker før EM skulle sparkes i gang innførte FN sanksjoner mot Jugoslavia; Serbia gikk til krig mot Kroatia og mens fotballmesterskapet ble feiret i nøytrale Sverige var det få som var klar over at man stod overfor de største og groveste krigsovergrep mot sivilbefolkningen i Europa siden nazistenes herjinger 50 år tidligere.

Resultatet av Jugoslavias oppløsning og borgerkrig var at Danmark, som kom som nummer to i sin gruppe, tok plassen i sluttspillet. Dette var også en avgjørelse som skulle komme til å skape historie – uten sammenligning med tragedien i eks-Jugoslavia, for øvrig!

De kvalifiserte nasjonene ble gruppevis inndelt slik:

Gruppe 1: Vertsnasjonen Sverige var automatisk kvalifisert og deltok for første gang, Danmark (som kom inn for Jugoslavia), Frankrike og England.

Gruppe 2: Regjerende mestere Nederland, Tyskland, Skottland (som hadde kvalifisert seg for første gang), og SUS – restene av det tidligere Sovjetunionen.

Kampene ble spilt i Göteborg, Stockholm, Malmiö og Norrköping.

EM 1992 var for øvrig det siste mesterskapet med bare 8 lag i sluttspillet; fra og med EM 1996 var det 16 kvalifiserte lag, som følge av de mange nye medlemsnasjonene i UEFA, som tidligere hadde vært holdt under Sovjetunionens klamme grep. Dette var også det siste mesterskapet der en seier ga 2 poeng; FIFA endret reglene og en seier ga i fremtiden 3 poeng. En annen regelendring som kom i etterkant av turneringen var at direkte tilbakespill til målvakt ikke lengere var lovlig. Dessuten var det det første mesterskapet der spillerne hadde navnet på ryggen, ikke bare spillernummer. I det meste skulle mesterskapet i 1992 følge opp de to foregående mesterskapene, med flott fotball, men i tøffere oppgjør med få, men avgjørende mål.
1725417_w2

Resultatene for gruppe 1 var for mange gitt før mesterskapet begynte. Vertsnasjonen Sverige hadde aldri tidligere klart å kvalifisere seg til EM, og hadde siden semifinalen i VM i 1958 (også det på hjemmebane) ikke stort å vise til i mesterskapssammenheng. Danmark måtte på kort varsel avblåse sin planlagte sommerferie og ingen forventet at de skulle få til stort. England var som vanlig favoritter i egne øyne, men med den ustabile Graham Taylor og en uinspirert gruppespill-innsats var de tippet på andre plass. Frankrike hadde Michel Platini som trener og en svært sterk gruppeseier i kvalifiseringen bak seg, med bare seirer og kom ikke bare som gruppefavoritt, men også som mesterskapsfavoritter.

I første runde skulle Sverige møte Frankrike, og igjen hadde de fleste resultatet på blokken før avspark. Stor var derfor overraskelsen da Sverige viste seg som et erfarent og velspillende lag, som i store deler av kampen dominerte spillet. De tok ledelsen allerede etter 13 minutter og Frankrike var faktisk heldige som klarte en utligning og reddet et poeng med et uavgjort-resultat. I den andre kampen slet England med frafall fra flere sentrale spillere, og møtte et Danmark som – uten forventinger av noe slag – viste en total mangel på respekt. Kampen endte uten mål, og England måtte noe sjokkert innse at de manglet en del på å kunne dominere.

I neste runde spilte England og Frankrike en typisk mesterskaps-kamp der begge lag var mer opptatt av å ikke tape enn av å vinne. Frankrike var knapt nok over midtstreken i første omgang, mens England aldri klarte å spille seg gjennom franskmennenes forsvar. I andre omgang tok det seg opp, men kampen ebbet ut uten scoringer. Oppgjøret mellom Sverige og Danmark ble av en helt annen kaliber, i en velspilt kamp med masse sjanser. Sverige fikk en scoring, bare uflaks forhindret flere svenske mål eller en utligning, og med seier var gruppen helt åpen før siste runde.

Ingen hadde forventet at Sverige skulle utrette noe i turneringen. Seieren over Danmark var en mesterskaps-serier i seg selv, men da de i gruppespillets siste kamp slo også selveste England, tok det av. England tok ledelsen tidlig i første omgang og resultatet stod seg til pause. Tidlig i andre omgang utlignet Sverige, kampen svingte fra banehalvdel til banehalvdel, men da Gary Lineker overraskende ble byttet ut, kollapset engelskmennene og helt mot slutten av omgangen scoret Sverige igjen ved Thomas Brolin. Engelsk presse var ikke nådige mot et Engelsk landslag som for andre gang på rad måtte reise hjem fra et europeisk mesterskap som gruppetaper – også denne gang uten en eneste seier. «Nepa» Taylor hadde sviktet nasjonen, og fikk høre det. Sverige derimot, var i fyr og flamme over at de var i semifinalen i sitt første mesterskap – og det på hjemmebane.
em92 england

I den andre kampen utviste Frankrike en arroganse for motstanderen som snart gikk over i ren aggressiv frustrasjon da Danmark gikk opp i ledelsen. I en ganske hard kamp klarte de aldri å finne ut av danskenes spill, og selv da de utlignet i andre omgang, var det Danmark som styrte spillet og kampen. Danmark avgjorde det ti minutter før full tid og gruppens andre overraskelse var et faktum. Mesterskapsfavorittene var slått ut, Platini tok avskjed som landslagstrener og danskenes seiersfesting ville ingen ende ta.

Gruppe 2 ble en langt mer forutsigbar affære. Regjerende mestere Nederland spilte glitrende fotball og møtte i første kamp et skotsk lag som visste de var underdogs og som dermed kunne spille uten tyngende forventinger. Nederlenderne vant 1-0, men skottene ga dem real kamp for poengene og lot ikke tapet preget seg nevneverdig. SUS var sterkt redusert og preget av Sovjetunionens oppløsning, men var likevel bestemt på å ikke gi seg uten kamp. De lå lavt og spilte defensivt. Et samlet Tyskland – regjerende VM-mestere – møtte tøffere motstand enn de kanskje hadde ventet og kampen endte 1-1.

I andre kamp møtte Tyskland Skottland, og skottene var igjen fast bestemt på å ikke gi ved dørene. Kampen inneholdt en rekke store sjanser til begge lag, det bølget angrep på angrep i en tøff kamp med mange situasjoner. Tyskland tok ledelsen etter en halvtime, og gikk opp til 2-0 midtveis i andre omgang. De fikk en mann utvist og skottene kjempet innbitt, men klarte ikke komme seg gjennom den tyske forsvarsmuren. Selv om Tyskland vant 2-0 var det likevel mange som mente de burde føle seg heldige med resultatet.

I den andre kampen i gruppens andre runde ble det en slags reprise av finalen fire år tidligere, mellom Nederland og SUS. Nederlenderne forsøkte gang på gang, men et defensivt lag fra øst absorberte alle forsøk og kampen endte 0-0.

I gruppens siste runde stod det om gruppeseier da Tyskland og Nederland møttes. Tyskerne var sterkt preget av den tøffe kampen mot Skottland og allerede etter to minutter tok Nederland ledelsen. De økte til 2-0 etter vel et kvarter, og dominerte kampen fullstendig resten av omgangen. Tyskerne kunne prise seg heldige over at det bare stod 2-0 til pause. I andre omgang begynte tyskerne å svare nederlenderne og fikk en scoring ved Klinsmann. Nederlenderne svarte tilbake få minutter senere og kampen endte 3-1.

I gruppens siste kamp hadde lagene ikke noe å spille for. Skottene var stolte av egen innsats og gjorde det verken Nederland eller Tyskland hadde klart – de slo SUS 3-0 i en overbevisende og spillesterk kamp.

Ikke overraskende hadde Nederland og Tyskland gått videre, men tyskerne hadde fått avslørt store svakheter i laget og virket ikke på langt nær så trygge som i verdensmesterskapet to år tidligere. Nederlenderne virket mer selvsikre, og spilte tidvis glimrende fotball, men van Basten (forrige mesterskaps toppscorer) hadde fremdeles ikke scoret og de skapte på lang nær nok muligheter foran motstanderne mål.
Holland96_640x360

Den første semifinalen gikk mellom vertsnasjonen og Tyskland. Etter gruppespillet øynet svenskene et håp om en sensasjon, men det var dessverre for dem, ikke deres tur til å stå for den i dette mesterskapet. Noen trakk paralleller til semifinalen i VM i 1958 der Vest-Tyskland vant over svenskene og gikk til finalen mot Brazil; det var godt over 30 år tidligere, men på noen områder er det ikke mye som forandrer seg. Tyskland har sitt ekstra gir i mesterskapene og vet å time formkurven. Cup er cup, fotballen er rund og Tyskland vinner til slutt… De hadde hentet seg inn etter gruppespillet og visste at de måtte øke innsatsen. Sverige fikk tidlig mål mot seg, men holdt 1-0 ledelsen frem til pause i en kamp der tyskerne lot til å ha full kontroll. Etter pause gikk de opp til 2-0, og svenskene hadde store problemer mot et godt organisert tysk lag. Svenskene fikk så straffe og reduserte. De øynet igjen håp, men like før full tid scoret Tyskland og selv om svenskene fikk en ny redusering like før fløyten blåste kampen av, holdt det ikke. Tyskland gikk til finalen med 3-2, men svenskene feiret mesterskaps-innsatsen som en seier og applauderte både sine egne og tyske spillere av banen.

Den andre semifinalen skulle det vise seg å bli en overraskende jevn kamp. De regjerende mesterne var fremdeles en av mesterskapsfavorittene, men allerede etter fem minutter lå de under for Danmark. Danskene hadde en glitrende god Brian Laudrup på topp og en like glimrende Peter Schmeichel i mål, som stod imot alle nederlandske forsøk. Nederlenderne scoret riktignok, men danskene svarte og ved pause ledet de fortjent 2-1 over litt fortumlede nederlendere. I andre omgang ble det en midtbane-batalje, der nederlenderne i liten grad klarte å spille ut danskene. Danskene holdt stand helt til fem minutter før slutt, da nederlenderne utlignet på en corner. Kampen gikk til ekstraomganger, som nederlenderne dominerte uten å klare å nette. Det måtte en straffespark-konkurranse til, for å avgjøre kampen. Danmark hadde vært i samme situasjon i mesterskapet i 1984; da tapte de mot Spania. Her ble det ironisk nok mesterskapets store spiller fire år tidligere, Marco van Basten, som fikk sitt skudd reddet av Schmeichel og da alle danskene så scoret, var sensasjonen et faktum.
danmark 1

Å komme til finalen i EM på bekostning av først England og Frankrike og deretter Nederland, var i seg selv en sensasjon. Særlig ettersom det skjedde i et mesterskap som Danmark faktisk ikke hadde klart å kvalifisere seg til. I mesterskapet i 1988 røk de ut av gruppespillet uten et eneste poeng! Ingen hadde forventet noe av dem, og mens presset veiet de større nasjonene tungt hadde danskene kunnet konsentrere seg om å bare spille fotball. Tyskland var naturlig nok store favoritter, og stilte i sin fjerde EM-finale. De tok kommandoen fra start, i en kamp der de dominerte mesteparten av spillet. Men det var danskene som scoret først, etter vel tyve minutter, litt på tvers av spillets gang. Danskene var ikke så enkle å forstå seg på som tyskerne hadde trodd. De spilte tøff, organisert fotball og ga tyskerne få rom, til tross for at tyskerne spilte seg til noen store sjanser. Og dette på tross av at de savnet Brian Laudrup, som var satt ut av laget etter en krangel med treneren. En gedigen kamp av Peter Schmeichel i mål var definitivt med på å avgjøre resultatet.

Tyskerne spilte en fysisk og tidvis skitten kamp, men klarte ikke å vippe danskene av pinnen og til pause ledet de. I andre omgang presset tyskerne enda hardere, men den danske midtbanen viste ingen respekt og tyskerne kom til få målsjanser. 12 minutter før slutt punkterte danskene kampen, da et dårlig klarert frispark ga dem 2-0. Tyskerne protesterte og mente det hadde vært hands, men dommeren hadde ikke sett noe og den tyske maskinen gikk i stå. Danmark hadde slått regjerende verdensmestere i finalen i EM – den største sensasjonen i mesterskapets historie.

Du kan lese alt om EM i 1992 på UEFAs hjemmeside
Du kan lese alt om EM i 1992 på Wikipedia

 

Mesterskapets profilPS-1992
At Danmark ble EM-mestere var en sensasjon. Men det hadde også sin forklaring. Og mye av forklaringen grunner i én spiller – danskenes målvakt-kjempe Peter Schmeichel. Han ble etter sluttspillet kåret til årets beste målvakt så vel i mesterskapet som i Verden. Hans lange rekke med redninger – og særlig straffen han tok fra van Basten – var direkte årsaker til danskenes triumf dette året.

Han har to ganger blitt utnevnt til verdens beste målvakt, er inkludert i English Football Hall of Fame for sin innsats for fotballen på øya, og er ved flere anledninger kåret til historiens beste målvakt – før størrelser som Lev Yashin og Gordon Banks. Han er dansken med flest landslagskamper, med 129 i årene mellom 1987 og 2001.

Peter Bolesław Schmeichel ble født i 1963 i Gladsaxe utenfor København. Han var fra ung av en stor mann, på over 1.90 og veide over hundre kilo – han måtte ha spesiallagde XXXL-størrelse fotball-skjorter da han var aktiv. Han begynte sin karriere i danske Hvidovre og Brøndby på 1980-tallet, før han ble snappet opp av en til da ofte kritisert manager i Manchester United ved navn Alex Fergusson. Da han kom fra Brøndby var det med fire danske ligatitler i bagasjen, og Fergusson skulle ofte i årene som fulgte få anledning til å takke dansken mange ganger for hans innsats. Han ble signert i august 1991 og ble en dominerende skikkelse på et MU-lag som totalt dominerte engelsk fotball det følgende tiåret. Han var helt sentral da klubben vant sin første ligatittel på 26 år i 1992-93-sesongen. Det skulle bli til sammen 294 kamper med den røde djevlen på brystet – på veien tok han med seg 5 Premier League-titler, 3 FA-cup titler, en Ligacup-seier i 1991 og pokalen i Champions League i 1999.

Hans høylydte og klare kritikk av forsvarerne foran seg, var med på å heve dem til uante høyder. Han hadde et eksepsjonelt konkurranseinstinkt og gikk ikke av veien for å blande seg inn i spillet ute på banen. Faktisk scoret han selv hele 11 mål i løpet av sin karriere. Men det var på streken og i feltet han utmerket seg, med en fryktløs og dominerende holdning, som gjorde målet svært lite for motstanderne. Mange vil huske hans håndball-keeper stil i møte med motstandernes spisser.

Etter årene i Manchester United spilte han også for portugisiske Sporting Lisbon (som han også vant et ligamesterskap med), før han tok noen år i England igjen, men nå for Aston Villa og Manchester City. Han la opp som aktiv spiller i 2003, og har siden jobbet for både dansk og engelsk fjernsyn, som programvert, på game shows og som fotball-ekspert. Det ser også ut til at hans gener gjør det godt, for sønnen Kasper står i mål for Leicester City og er i skrivende stund delaktig i å gi klubben et sensasjonelt ligagull i Premier League.

 

SLUTTSPILLRESULTATER

Gruppe 1
Sverige
Danmark
Frankrike
England
l
5 / 2-1-0 / 4-2
3 / 1-1-1 / 2-2
2 / 0-2-1 / 2-3
2 / 0-2-1 / 1-2
x
Gruppe 2
Nederland
Tyskland
Skottland
SUS
x
5 / 2-1-0 / 4-1
3 / 1-1-1 / 4-4
2 / 1-0-2 / 3-3
2 / 0-2-1 / 1-4
x

Semifinaler
Sverige – Tyskland 2-3
Nederland – Danmark 2-2 / 4-5 etter straffespark-konkurranse

Finale: Tyskland – Danmark 0-2
Mål: John Jensen (18), Kim Vilfort (78)
Ullevi, Göteborg. 37,800 tilskuere. Dommer: Bruno Galler (Sveits)

Tekster © Pontano forlag

Reklamer