1984

187px-UEFA_Euro_1984_logo.svg

1984 UEFA European Football Championship
12. juni – 27. juni 1984
Vertsnasjon: Frankrike

Finale
Frankrike – Spania 2-0

Toppscorer (9 mål)
Michel Platini (Frankrike)

Tallenes tale
8 medvirkende lag. 41 mål på 15 kamper. Totalt 597.639 tilskuere, på syv stadioner (Paris, Marseille, Lyon, Saint-Étienne, Lens, Nantes og Strasbourg)

Mesterskapet 1984
Noen årganger av mesterskapet står seg ut. 1984 er et slikt mesterskap. Og det skyldes i all hovedsak én person. I våre dager en utskjelt og litt latterliggjort liten franskmann siktet for korrupsjon, kameraderi og angre uredeligheter – ironisk nok som leder av organisasjonen som skapte hans navn. For i 1984 ledet han det franske landslaget til sin første internasjonale mesterskapstittel – og skrev seg selv inn i historien som den mestscorende spiller i EMs historie.

Frankrikes EM-historie frem til mesterskapet dette året, er ingen lystig lesning. Det var en franskmann som unnfanget ideen, men med unntak av mesterskapets første sluttspill i 1960 – der Frankrike på hjemmebane tapte sin semifinale mot Jugoslavia og også tapte bronsefinalen mot Tsjekkoslovakia – hadde de ikke klart å kvalifisere seg til noe EM-mesterskapet før i 1984. En mann skulle få æren av å fronte laget som forandret Frankrikes miserable EM-historie og ga nasjonen sin første internasjonale triumf: Michel Platini.

Frankrike hadde spilt seg til en kontroversiell semifinalen i VM i 1982, som de tapte i en kamp som mest huskes for den tyske målvakten Harald Schumachers eksepsjonelt brutale felling av Patrick Battiston. I dette mesterskapet var Platini skadet, og han var også skadet til VM i 1986. Til EM i 1984 kom han som mester med Juventus og årets Ballon d’Or-vinner for andre gang, en spiller på toppen av sin karriere. Forventningene til hjemmelaget var, med andre ord, svært høye.

peno-france-euro-1984

Etter justeringen til 8 lag i sluttspillet i 1980, men der UEFA droppet semifinaler, gikk man her inn for gruppespill med påfølgende semifinaler og droppet istedenfor bronse-finalen. Dette formatet fulgte tidligere VM-oppsett, og skulle bli malen i senere mesterskap. De åtte kvalifiserte lagene (Frankrike var som vertsnasjon automatisk kvalifisert) ble delt i to grupper á fire, der alle møtte alle. De to beste i hver gruppe gikk videre til semifinalen, på den måten at gruppevinner møtte nummer to-laget fra den andre gruppen. Vinnerne av semifinalene gikk til finalen. I 1984 ga en seier fremdeles 2 poeng i gruppespillet, og målforskjellen telte dersom lagene stod likt. Kampene ble spilt på syv stadioner rundt om i Frankrike, og arrangementet fikk kritikk fordi lagene ikke spilte kampene sine på faste steder, men måtte flytte en del rundt i landet. De tre gruppekampene ble for eksempel spilt på tre ulike stadioner. Dette forstyrret trening og oppladning til kampene, var det mange som hevdet. Dessuten ble det dyrt for tilskuere som fulgte en nasjon, at de hele tiden måtte flytte på seg. I senere mesterskap har arrangøren forsøkt å legge slike ting bedre til rette, og lagene spiller sine gruppekamper i en eller to ulike stadioner.

Nasjonene ble fordelt slik:

Gruppe 1: Vertsnasjon Frankrike, Danmark, forrige mesterskaps finalist Belgia, og Jugoslavia.

Gruppe 2: Spania, Portugal (kvalifisert for sluttspillet for første gang), Vest-Tyskland og Romania, som også deltok i sluttspillet for første gang.

Kampene ble spilt i Paris, Marseille, Lyon, Saint-Étienne, Lens, Nantes og Strasbourg.

En positiv ting med mesterskapet var at det nesten ikke var noen tilløp til hooliganisme blant tilreisende fans. Em dette året blir også husket for veldig mye god fotball; det destruktive spillet fra 1980-sluttspillet glimret med sitt fravær. At været også var strålende, gjorde dette til et høydepunkt i mesterskapets historie så langt.

I gruppespillet skulle vertsnasjonen vise seg frem allerede i første kamp, der de vant en tett og jevn match mot Danmark. Målscorer var nr. 10 – Platini. Han gikk deretter bort og gjorde hat-trick både mot Belgia og Jugoslavia, noe ingen andre før eller etter har klart, og sikret dermed franskmennene full pott i gruppespillet. Danmark hadde mistet sin midtbane-kjempe Allan Simonsen i kampen mot Frankrike (benbrudd), men vant sine kamper over både Belgia og Jugoslavia, og tok andreplassen i gruppen. Det var forventninger til belgierne etter finaleplassen i mesterskapet i 1980, men deres eneste seier over Jugoslavia var ikke nok til avansement. Jugoslavia måtte slukøret reise hjem med tre strake tap; skuffede, men de spilte langt bedre fotball enn resultatet skulle tilsi.

I gruppe B ble det jevnere. I første runde spilte Vest-Tyskland og Portugal 0-0, mens Romania holdt Spania til 1-1. Vest-Tyskland vant så over Romania i andre kamp (2-1) og alle forventet semifinale-plass, mens det ble uavgjort 1-1 mellom Portugal og Spania. Mesterne fra 1972 og 1980 behøvde to poeng i siste kamp, men tapte mot 0-1 mot Spania, og da Portugal så slo Romania var det de to iberiske nasjonene som kapret semifinale-plassene. Vest-Tyskland var allerede blitt ganske bortskjemte i internasjonale mesterskap; dette var en liten sensasjon og den første nesestyveren siden de for alvor slo igjennom i EM i 1972. Spania ble gruppevinner på flest scorede mål.

I semifinalene var de to kampene av svært ulik karakter. Kampen mellom Frankrike og Portugal står på alle lister som en av de aller beste kampene i EMs historie. Frankrike tok ledelsen etter 24 minutter, spillet bølget frem og tilbake, og Portugiserne utlignet etter 74 minutter. Kampen gikk til ekstraomganger, og nå var det Portugal som tok ledelsen. Men franskmennene kjempet innbitt og utlignet i begynnelsen av den andre ekstraomgangen. Det nærmet seg straffespark-konkurranse når Platini smalt en kipp inn i boksen i nettaket – hans 8. mål og det ga Frankrike en 3-2-seier i den første semifinalen.

michel-platini-5

Den andre semifinalen ble en svært jevnspilt kamp, der danskene holdt spanjolene til 1-1 etter full tid. Det ble ingen scoringer i ekstraomgangene, og da spanjolene satte fem av fem straffespark i mål – mot danskenes fire; Preben Elkjær bommet – kunne de feire at de hadde spilt seg til en finaleplass for første gang siden de vant på hjemmebane i 1964.

Finalen ble spilt på Parc-des-Princes i Paris foran 47,368 elleville hjemmefans. Og i motsetning til i 1980, da vertsnasjonen Italia tapte bronse-finalen, skulle ikke Frankrike skuffe sine egne mot Spania. I andre omgang scoret Platini sitt niende mål på frispark – han hadde dermed scoret i alle sluttspill-kampene – og tross spanjolenes knallharde innsats fikk de ikke nettet ballen. Frankrike fikk en mann utvist, men holdt tett og spanjolene klarte ikke spille seg igjennom. Da Bruno Bellone scoret 2-0-målet i det 90. minutt kunne Frankrike fullt fortjent løfte sitt første internasjonale trofé. Et nytt storlag var på gang i europeisk fotball, og en legende hadde fått sin ilddåp og skrevet seg inn i historiebøkene.

Les alt om EM i 1984 på UEFAs hjemmeside
Les alt om EM i 1984 på Wikipedia

MESTERSKAPETS PROFILMichel Platini Panini France Euro 1984
Aldri tidligere hadde én spiller i så stor grad dominert et EM-sluttspill som Michel Platini – med det berømte 10-tallet på ryggen – gjorde det i 1984. Han ble født i 1955 i Jœuf ved Metz, nord-øst i Frankrike. Han ble etter aktiv karriere og noen år som landslagssjef uten mye hell, fotball-plitiker og har siden 2007 ledet UEFA. I 2015 led han den forsmedelige skjebne å bli utestengt fra all fotball i åtte år etter en FIFA-undersøkelse, der han og FIFAs egen Stpp Blatter ble funnet skyldige i brudd på FIFAs økonomiske og etiske regelverk. Platini stod da som en av de aktuelle til å ta over Blatters job som leder av FIFA.

Men det er andre grunner til å huske ham. Går man vel 30 år tilbake i tid, var Platini stor stjerne som offensive midtbanespiller for italienske Juventus. Med dem vant han to ligamesterskap og Europacupen for serievinnere i 1985. For dette vant han Ballon d’Or tre år på rad (1983-85), en rekord han deler med Johan Cruyff og Marco van Basten.

Han debuterte på det franske landslaget i 1975, og på sine 72 kamper scoret han hele 41 mål; en rekord som stod til den ble slått av en viss Thierry Henry. Han regnes som en av Frankrikes beste spillere gjennom tidene, og står også som en av de aller beste spillerne i verden på de fleste liste-kåringer.

Som midtbanespiller fungerte han ofte som bindeleddet mellom midtbane og angrep, men var selv en effektiv avslutter. Sammen med Alain Giresse, Luis Fernández og Jean Tigana utgjorde han «carré magique» – det magiske kvadratet – som var mye av årsaken til franskmennenes suksess på 1980-tallet. Platini representerte Frankrike i VM-sluttspillene i 1978, 1982 og 1986 – og scoret mål i samtlige. Høydepunktet i landslagskarrieren ble likevel EM-sluttspillet i 1984, der han dominerte turneringen fullstendig, scoret mål i alle kamper (hvor hat-trick i to kamper), og ledet Les Bleus til deres første første internasjonale sluttspill-triumf.

Se alle hans 9 mål under EM i 1984 på YouTube

SLUTTSPILLRESULTATER

Gruppe 1
Frankrike
Danmark
Belgia
Jugoslavia
l
6 / 3-0-0 / 9-2
4 / 2-0-1 / 8-3
2 / 1-0-2 / 4-8
0 / 0-0-3 / 2-10
x
Gruppe 2
Spania
Portugal
Vest-Tyskland
Romania
x
4 / 1-2-0 / 3-2
4 / 1-2-0 / 2-1
3 / 1-1-1 / 2-2
1 / 0-1-2 / 2-4
x

Semifinaler
Frankrike – Portugal 3-2
Spania – Danmark 1-1 / 5-4 etter straffespark-konkurranse

Finale: Finale: Frankrike – Spania 2-0
Mål: Michel Platini (57), Bruno Bellone (90)
Parc des Princes, Paris. 47,368 tilskuere. Dommer: Vojtech Christov (Tsjekkoslovakia)

Tekster © Pontano forlag

Reklamer