1976

176px-UEFA_Euro_1976_logo.svg

1976 European Championship
16. – 20. juni 1976
Vertsnasjon: Jugoslavia

Finale

Tsjekkoslovakia – Vest-Tyskland 5-3 (eeo. og straffespark-konkurranse)

Toppscorer (4 mål)

Dieter Müller (Vest-Tyskland)

Tallenes tale

Fire medvirkende lag. 19 mål på fire kamper. Totalt 106.087 tilskuere på to stadioner (Beograd og Zagreb).

Mesterskapet 1976
Som i sluttspillet i 1972 var det også en 50-50 blanding av Vest- og Øst-Europa representert i det femte EM-sluttspillet. Og denne gang gikk det av stabelen i Jugoslavia og vertsnasjonen hadde følge av Tsjekkoslovakia, mens Vest-Tyskland og Nederland utgjorde puljen fra vest. Vest-Tyskland var regjerende mestere, og hadde vært vertsnasjon for VM i 1974, der de møtte nettopp Nederland i finalen – og vant! Nederlenderne var i EM sugne på revansje, etter å ha tapt 2-1 i finalen to år tidligere. Mens selv om både Vest-Tyskland og Nederland skulle markere seg, var dette året da øst-europeisk fotball for siste gang i et mesterskap skulle triumfere.

Som året før deltok bare fire lag i selve sluttspillet; dette var siste gangen med dette oppsettet. I 1980 ble sluttspills-formatet endret til å inkludere også kvartfinalerundene, med en økning til åtte lag. Dette var også det siste året der vertsnasjonen måtte gjennom kvalifisering; i senere mesterskapet er vertsnasjon automatisk kvalifisert til sluttspillet.

Det deltok 32 lag i innledende runder, fordelt – som året før – i åtte puljer á fire lag. I kvartfinalene slo Nederland naboen Belgia; Tsjekkoslovakia slo ut storebror i Øst, Sovjetunionen; Jugoslavia sendte førstereis-nasjon i EM-kvartfinalene, Wales, hjem igjen men i stolthet (ettersom de kom lengre enn både England og Skottland i dette mesterskapet); mens Vest-Tyskland beseiret Spania.

crufyySluttspillet i 1976 skulle vise seg å bli et mer jevnspilt mesterskap enn man på forhånd skulle tro. Vest-Tyskland var naturlige favoritter, med Nederlenderne i hælene, og alle forventet en reprise av VM-finalen i -74. Men alle fire kampene gikk til ekstraomganger og selve finalen ble avgjort på straffespark-konkurranse – for første og eneste gang. Begge semifinalene endte uavgjort etter full tid, i målrike og tett spilte kamper. Nederland hadde trukket Tsjekkoslovakia, og røk ut med 1-3 etter ekstraomganger. Tsjekkerne spilte organisert og solid fotball, og i kamp mot totalfotball-nasjonen – ledet an av Johan Cruyff – vant de i det som ble en tøff kamp med hele tre utvisninger (en til Tsjekkoslovakia, to til Nederland). Dertil kom det at det pøsregnet og den bløte banen gjorde nederlendernes elegante pasningsspill umulig. Tsjekkoslovakisk stamina ble avgjørende, og de vant – ikke helt ufortjent – i det som senere er blitt benevnt som et av nederlandsk fotballs mørkeste øyeblikk.

Vertsnasjonen på sin side, møtte regjerende mestre og røk ut med 2-4 etter ekstraomganger, men ikke før de hadde kjørt over tyskerne i første omgang og virkelig gått etter strupen på dem. De ledet 2-0 før tyskerne klarte å utlikne i andre omgang, men tyskerne hadde et ekstra gir i ekstraomgangene, der de scoret to mål i en kamp de fleste underveis var sikre på at de ville tape.

Selv i bronse-finalen mellom Nederland og Jugoslavia stod det uavgjort etter full tid; nederlenderne vant deretter 3-2 etter et mål i ekstraomgangene. Det var nok en seier med en bitter ettersmak, for nasjonen  som skulle dominere europeisk fotball dette tiåret. I to mesterskap på rad hadde det kludret seg til for dem, og det skulle gå en hel generasjon før Nederland stod med pokalen i hånden.

Dermed var det klart for en finalen der de fleste tippet Vest-Tyskland som vinnere, men der det skulle vise seg å være overraskelseslaget Tsjekkoslovakia som til slutt trakk det lengste strået. Foran nesten 31.000 tilskuere (eller 45.000 – tallene varierer, og øst-europeerne hadde en tendens til å skru opp tall for å fremstå bedre) på Crvena Zvezda stadion i Beograd, holdt de tjsekkiske spillerne stand mot de tyske stjernene. De scoret først, deretter øket de til sensasjonelle 2-0, men tyskerne kjempet seg tilbake og etter 90 minutter stod det 2-2. Det ble ingen mål i ekstraomgangene, og kampen endte – for første og eneste gang i EM-sluttspillets historie – med straffespark-konkurranse. De tre først ut gjorde alle jobben. Tsjekkernes fjerdemann satte også ballen riktig og det skulle bli tyskeren Uli Hoeness som ga motstanderne overtaket med et skudd over tverrliggeren. Antonin Panenka skrev seg så inn i EM-historien med en elegant chip som ga Tsjekkoslovakia sitt første – og eneste – og faktisk høyst fortjente EM-gull.

Les alt EM i 1976 på UEFAs hjemmeside
Les alt om i EM 1976 på Wikipedia

Mesterskapets profil
BELGIË-NEDERLAND 0-2. Deurne,26 maart 1977. © foto Guus de Jong.Da Johan Cruyff gikk bort i mars tidligere i år, bare 68 år gammel, var det en av de beste og mest innflytelsesrike fotballspillerne gjennom alle tider som takket av. Selv om han ikke var med å vinne noe internasjonalt mesterskap med Nederland, ble han selve begrepet på den nederlandske fotball-revolusjonen på begynnelsen av 1970-tallet.

Hendrik Johannes Cruyff ble født 25. april 1947, og var rett person til rett tid. På begynnelsen av 1970-tallet reiste nederlandsk fotball seg etter flere tiår i gjørmen, da treneren Rinus Michels begynte å utvikle nye måter å tenke taktikk og strategi på. I 1974 ledet Cruyff Nederland til VM-finalen med denne nye spillestilen – total fotball – der de riktignok tapte mot Vest-Tyskland, men mesterskapet innevarslet at nasjonen skulle bli en dominerende kraft i internasjonal fotball i resten av tiåret.

På spørsmål om hva total fotball egentlig var, svarte Cruyff: ”Angrepsspillere kan spille i forsvar og forsvarere i angrep. Alle kan spille over alt.” Går man litt dypere, betyr også den totale fotballen at spillerne får en mye dypere intuitiv forståelse av spillet, som viser seg i en angreps-filosofi der laget spiller uten definitive posisjoner. Koordinasjon, plassering og bevegelse er nøkkelbegreper.

Cruyff begynte i Ajax, som han vant den nederlandske æresdivisjonen åtte ganger med, tre Europa-cuper og Interkontinental-cupen. I 1973 gikk han til Barcelona, for det som da var verdens største overgangssum. For dem var han med å vinne La Liga i sin første sesong. Cruyff vant Ballon d’Or tre ganger, i 1971, 1973 og 1974. Som landslagsspiller var han sentral på landslaget som spilte seg til VM-sølv i 1974, og EM-bronse i 1976. Han la så opp som landslags-spiller i 1977, året før VM i Argentina. Ryktene om dette er mange, fra at han ikke ville anerkjenne militærjuntaen til at familien ble dødstruet om han deltok.

I 1984 la han så støvlene på hyllen for godt og tok opp trenerkarrieren. Han hadde også som trener stor suksess, først med Ajax, senere med Barcelona. Om han nå er borte, etterlater han seg et stort følge med disipler, som følger opp og viderefører hans filosofi: Frank Rijkaard, Pep Guardiola, Michael Laudrup, Arsène Wenger, Eric Cantona og Xavi, for å nevne noen. Ajax og Barcelona er selv i dag drevet etter treningsprinsippene Cruyff utviklet, og begge klubbenes suksess i Europa de seneste årene tilskrives hans innflytelse på moderne fotball.

I en avstemming kom han på andre plass – bak Pele – i en kåring over århundrets beste fotball-spillere, holdt av The International Federation of Football History & Statistics, og har blitt valgt ut til en rekke priser og hyllest-lag siden han la opp.

Og la oss ikke glemme finten – den elegente overstegsfinten som bærer hans navn – og som du garantert får se i løpet av årets EM-sluttspill.

SLUTTSPILLSRESULTATER

Semifinaler
Tsjekkoslovakia – Nederland 3-1 (eeo.)
Vest-Tyskland – Jugoslavia 4-2 (eeo.)

Bronsefinale
Nederland – Jugoslavia 3-2 (eeo.)

Finale: Tsjekkoslovakia – Vest-Tyskland 2-2 (eeo.)
5-3 etter straffespark-konkurranse
Mål full tid: Ján Švehlík (Tsj. 8), Karol Dobiaš (Tsj. 25), Dieter Müller (Tys. 28), Bernd Hölzenbein (Tys. 89)
Straffespark-konkurranse:
For Tsjekkoslovakia: Marián Masný, Zdeněk Nehoda, Anton Ondruš, Ladislav Jurkemik, Antonín Panenka
For Vest-Tyskland: Rainer Bonhof, Heinz Flohe, Hans Bongartz, Uli Hoeneß (bom)
Crvena Zvezda Stadium, Beograd. 30,790 tilskuere. Dommer: Sergio Gonella (Italy)

Tekster © Pontano forlag

Reklamer